Redigerer Orodes II av Partia (avsnitt)

=== Første krig mot romerne ===
Partia hadde forsøkt å holde seg unna konfrontasjon med Romerriket, men fikk ikke noe valg da [[Marcus Licinius Crassus]] ble utnevnt som guvernør av [[romersk Syria]] i 53 f.Kr. og som utnyttet sin posisjon til å provosere fram en krig. Han gjorde så antagelig i håp om vinne militær ære ved å ta [[Mesopotamia]] i besittelse, eller i det minste en del av landet, prestisje nok slik at hun kunne framstå som en seierrik hærfører på lik linje som sin tidligere politiske kollegaer, [[Julius Cæsar]] og [[Pompeius]].<ref name="bryce226">Bryce, Trevor (2014): ''Ancient Syria'', s. 226</ref> Den store konfrontasjonen skjedde ved [[slaget ved Carrhae]] (tidligere [[Harran (Mesopotamia)|Harran]] i nordvestlige Mesopotamia). Det ble en av de mest beryktede hendelser i romersk historie. Crassus' hær på sju legioner, 35 000 menn, ble utmanøvrert og utryddet av et partisk kavaleri og bueskyttere på rundt 10 000. For å gjøre ydmykelsen enda større tvang de overlevende sin hærfører til å overgi seg og oppgi sitt verdifulle militære ørnemblem, ''aquila''. Kort tid etter ble Crassus drept i en krangel med en partisk offiser.<ref name="bryce226"/><ref>Hovedkilden er Plutark: ''Crassus'' 19-31 og Dio Cassius, 40.17-27</ref>

Det var Orodes' dyktige hærfører Surena som vant seieren for Partia. Orodes hadde selv invadert [[Oldtidens kongedømme Armenia|Armenia]] og erobret landet ved å tvinge kong [[Artavasdes II av Armenia|Artavasdes]], sønn av [[Tigranes I av Armenia|Tigranes den store]] til underkaste seg og frasi seg sin allianse med Roma. Seieren ved Carrhae sikret landene øst for Eufrat for Partia. Surenas store seier over romerne gjorde Orodes sjalu og mistenksom, og besørget at han ble henrettet før han ble farlig.<ref>Schippmann (1987): «Arsacid ii: The Arsacid Dynasty», s. 528.</ref> Da Artavasdes besøkte Orodes ved hans hoff for å trekke opp betingelsene for en anti-romersk allianse, ble han underholdt ved en framføring av [[Evripides]]' drama ''[[Bakkantinnene]]''. Istedenfor en scenerekvisitt ble det brukt et virkelig hode i framføringen. Det tilhørte Crassus.<ref>Plutark: ''Crassus'' 33</ref>

Etter at Surena var drept tok Orodes selv kommandoen over hæren og ledet selv et angrep på Syria som feilet totalt og han måtte trekke seg tilbake. To år etter seieren ved Carrhae sendte Orodes sin sønn [[Pakores I av Partia|Pakores]] (Pakores), i 51 f.Kr., for å okkupere det, noe han gjorde, men kun for kort tid før han ble fordrevet av [[Gaius Cassius Longinus]] (den senere ''tyrannicide'').<ref name="bryce226"/> Partias seier ved Carrhae hadde alvorlige og langtrekkende konsekvenser for Romas innflytelse og interesser i vestlige Asia og Midtøsten. Orodes forsøkte å destabilisere og true romersk tilstedeværelse i hele regionen ved å oppmuntre lokale herskere til å vise sin motstand. Tilsvarende opp muntring ble sendt til områder etablert som Romas klientriker,<ref>[[Klientkongedømme]] er konvensjonelt benyttet av moderne forskere for å «betegne en rekke monarker og kvasi-monarker av ikke-romerske folk som nøt et forhold med Roma som var vesentlig harmonisk, men ikke likeverdig» (''OCD'' 348). Slike personer ble formelt referert til av det romerske senatet som «konge og allierte og venn».</ref> som Kommagene, som grenset til Syria i nord, og hva som var igjen av [[Kongedømmet Judea|Judea]] i sør. Han kan også ha kontaktet [[nabateere]] øst for Judea og bystaten Palmyra.<ref name="bryce226"/>