Redigerer Orderic Vitalis (avsnitt)

== ''Eklektisk historie'' ==
Orderics første litterære innsats var en fortsettelse og en revisjon av [[William av Jumièges]]’ ''Gesta normannorum ducum'', en bred historie om [[Normannere|normannerne]] og deres hertuger fra grunnleggelsen av [[Normandie]], som Orderic førte videre inn til begynnelsen av 1100-tallet. Han la også til informasjon om tidligere perioder fra andre kilder, for eksempel [[William av Poitiers]]’ ''Gesta Guillelmi'', og tok også med informasjon som ikke ble funnet andre steder. Ettersom Orderic brukte normanniske kilder, men skrev fra et engelsk perspektiv, er hans beretning om den normanniske erobringen balansert, han er sympatisk innstilt til begge sider.<ref>Van Houts, Elisabeth; William of Jumièges; Vitalis, Orderic; Robert of Torigni (mai 1992): ''The Gesta Normannorum Ducum of William of Jumièges, Orderic Vitalis and Robert of Torigni'', bind I. Oxford: Clarendon Press; s. lxix, lxxiv.</ref> Denne holdningen vedvarer i hans ''Historia Ecclesiastica''.

På et tidspunkt mellom 1110 og 1115,<ref>Dater fra Hollister (2001), s. 5</ref> beordret Orderics overordnede ham å skrive historien til Saint-Evroul-klosteret (etter helgenen [[Ebrulf]], fransk: ''Evroul''). Verket, ''Historia Ecclesiastica'' («kirkehistorie»), vokste under hans hender til det ble en generell historie om hans egen tid. Saint-Evroul var et religiøst hus med rikdom og betydning. Krigstrøtte riddere valgte det som et hvilested for sine siste år. Det var vert for stadig besøkende fra sørlige [[Italia]], hvor klosteret hadde etablert nye stiftelser, og fra England, hvor den hadde omfattende eiendommer. Derfor var Orderic, selv om han ikke var vitne til noen store begivenheter, godt informert om dem. Orderic er en levende forteller; hans karakterskisser er beundringsverdige som oppsummeringer av nåværende vurderinger.

Fortellingen hans er full av digresjoner som overrasker lesere som leter etter en strengt kronologisk rekkefølge av hendelser, men det har blitt hevdet at digresjonene gjenspeiler Orderics følelse av sammenhengene mellom hendelser (for eksempel mellom grunnlaget for Saint-Evroul og den normanniske erobringen av sørlige Italia) og hans ønske om å omfatte så mye av minnene om dette  i hans ''Historia'' som mulig. Det ville således være kollektivt verk.<ref>O'Donnell (2016), s. 298–301</ref> Orderic tar med mye uvurderlig informasjon som ikke er gitt av mer metodiske krønikere. Han belyser sin egen tids skikker og ideer, og noen ganger kommenterer han med klokskap historiens bredere sider og tendenser. Hans fortelling avbrytes midt i 1141, selv om han la til noen finpuss i 1142. Han rapporterer at han da var gammel og svak (det året ville han ha nådd en alder av 67 år); han overlevde nok ikke lenge ferdigstillelsen av sitt store verk.

=== Verkets innhold ===
''Historia Ecclestiastica'', som er beskrevet som fremst engelske sosialhistorien i [[middelalderen]],<ref>Hollister (2001), s. 5</ref> er delt inn i tre seksjoner:
# '''Bøkene I og II''', som fra en historikers synsvinkel er uten verdi, omhandler [[kristendom]]mens historie fra Kristi fødsel. Etter [[855]] blir det bare en [[katalog]] over [[pave]]r som avsluttes med navnet til pave [[Innocens I]]. Disse bøkene ble, som en ettertanke, føyd til det opprinnelige verket, og er skrevet i årene [[1136]]?-[[1141]].
#Bøkene III til VI omhandler klosteret Saint-Évroults historie, den opprinnelige kjernen i arbeidet. Planlagt før [[1122]] ble disse hovedsakelig skrevet i årene [[1123]]?-[[1131]]. Bøkene VI og V inneholder lange digresjoner om Vilhelm Erobrerens bedrifter i Normandie og England. Før [[1067]] er disse av liten verdi, ettersom de er hovedsakelig avledet fra to andre kilder: [[William av Jumieges]]’ ''Historia Normannorum'' og [[William av Poitiers]]’ ''Gesta Guillemi''. For årene [[1067]]?-[[1071]] følger Orderic den siste delen av ''Gesta Guillemi'', og disse har derfor stor verdi. Fra [[1071]] begynner han å vise fram sin egen og selvstendig [[autoritet]] på det han skriver om, men hans notiser om de politiske hendelser i denne delen av verket er mindre fyldige enn i de senere bøkene.
# '''Bøkene VIII til XIII''' handler om kirkelige hendelser som er knyttet til den historiske bakgrunnen. I denne seksjonen, etter å ha skissert [[Frankrikes historie]] under [[karolingene]] og de første årene til [[huset Capet]], tar Orderic opp hendelser fra sin egen tid, og starter fra ca. 1082. Han har mye å si om riket, om [[pavedømme]]t, om normannerne på [[Sicilia]] og i [[Puglia]], samt [[Første korstog|det første korstoget]] (hvor han følger [[Fulcher av Chartres]] og [[Baudri av Bourgueil]]). Hans hovedinteresse er historiene om de tre brødrene [[hertug]] [[Robert I av Normandie]], [[Vilhelm Rufus]] og [[Henrik I av England]]. Han fortsetter sitt arbeid i form av [[annal]]er fram til nederlaget og fengslingen av [[Stefan av England]] i [[Lincoln (England)|Lincoln]] i [[1141]].

Historikeren Marjorie Chibnall har uttalt at Orderic brukte nå tapte ''pancarter'' (kartularier som er samlinger av brav og [[charter]]e) fra forskjellige normanniske klosterhus som kilder for sine historiske skrifter.<ref>Chibnall (1976), s. 12–13</ref>

Orderic henvendte seg til både sin samtid som framtidige generasjoner, og hadde til hensikt at hans arbeid skulle studeres av munker og nybegynnere som skulle lære om klosterets historie og dets velgjørere.<ref>Chibnall (1969–1980), s. 35, 39.</ref> Verket som helhet ble dog ikke mye lest i middelalderen, selv om enkelte deler av det var populært og ble sirkulert.<ref>Chibnall (1969–1980), s. 113.</ref>

''Historia Ecclesiastica'' er tradisjonelt sitert ved forkortelse av forfatterens navn i stedet for tittelen; det vil si enten som ''Ord. Vitalis'' eller ''Ord. Vit''. etterfulgt av bind og sidetall.

=== Byer i Norge ===
Orderic omtaler omkring 1130 seks byer i Norge:<ref>[[Peter Andreas Munch|P.A. Munch]] (1943): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020500004 ''Det norske folks historie'']. '''VI'''. Institutt for historisk forskning. Oslo: Blix forlag, s. 140 [[Nasjonalbiblioteket]]</ref>
* [[Oslo|Asla]] = Oslo ([[konsonant]]ene byttet plass).
* [[Bergen|Berga]] = Bergen.
* [[Konghelle|Cuneghella]] = Konghelle.
* [[Nidaros|Cupenga]] = Nidaros.
* [[Sarpsborg|Burgus]] = Sarpsborg.
* [[Tønsberg|Turesberga]] = Tønsberg (''n'' lest som ''re'').<ref>[[Claus Krag]]: ''Norges historie fram til 1319'' (s. 157), [[Universitetsforlaget]], ISBN 82-00-12938-1</ref>