Redigerer Ordenen det gylne skinn (avsnitt)

==Spansk orden==
[[Fil:Coat of Arms of Spanish Monarch.svg|miniatyr|Våpenet for kongen av Spania er omgitt av Det gylne skinns ordenskjede.]]
[[Fil:Curtius GuldenVlies Spaanse tak 2010-02-04.jpg|miniatyr|Ordensinsignier i spansk versjon utstilt i museet [[Grand Curtius]] i [[Liège]]]]
Siden 1700 har [[Liste over spanske monarker|Spanias konge]] vært ordensherrer for den spanske gren av ordenen. Fra 1724 har ordenen vært knyttet til Spanias krone uavhengig av dynasti. Ordenen ble i Spania tildelt hyppigere enn den østerrikske og tildelingene var ofte influert av politiske forhold. 

Ved inngangen til 1800-tallet ble ordenen gjenstand for rivalisering. Den franske tronpretendenten returnerte sine ordenstegn da [[Napoléon Bonaparte|keiser Napoleon]] og hans bror [[Joseph Bonaparte]] i 1806 ble tildelt ordenen. Joseph Bonaparte ble to år senere gjort til konge av Spania av sin bror keiseren og usurperte deretter også Det gylne skinns orden. Etter at [[Ferdinand VII av Spania|Ferdinand VII]] ble gjeninnsatt som konge ble alle tildelinger gjort av Joseph Bonaparte kjent ugyldige. Kongen bekreftet derimot den tildeling som den spanske regjering på egen hånd hadde stått bak til [[Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington|Hertugen av Wellington]]. Denne ble den første ikke-katolske ridder av Det gylne skinn. Flere tildelinger til ikke-katolikker fulgte, men disse ble betraktet som ekstraordinære medlemmer av ordenen. Kong Ferdinand sammenkalte i 1817 det første [[ordenskapittel]] siden 1559 og ble der seremonielt innsatt som ordensherre.

Ved Ferdinands død i 1833 gikk tronen over til datteren [[Isabella II av Spania|Isabella]], med moren, dronning Maria Christina som regent da Isabella var mindreårig. Kong Ferdinands bror Carlos bestred Isabellas krav på tronen, utropte seg til konge og gjorde krav på å være ordensherre for Det gylne skinn. Ordenen ble deretter gjenstand for rivaliserende tildeling, en tilstand som vedvarte til 1936. 

Ordenen ble ved reformer i 1847 og 1851 gjort til en sivil orden, der utnevninger bare kunne skje med regjeringens samtykke. Under de liberale regjeringene ble utnevnelser preget av politiske hensyn. Tildeling av ordenen til fremmede lands [[statsoverhode]]r fortsatte og den ble også spanske adelige til del. Ordenen ble i økende grad også tildelt ikke-adelige, samtidig som tildelinger til andre enn katolikker fortsatte. Ordenen fikk i denne perioden mer karakter av en statsorden enn en personlig kongelig ridderorden.

Under [[Alfonso XIII av Spania|Alfonso XIII]], som kom på tronen i 1886, ble ordenen mer sparsomt tildelt. Antallet årlige utnevnelser var i gjennomsnitt to til tre i året under kong Alfonsos siste 25 år på tronen. Tildelingene opphørte da Alfonso ble avsatt som konge i 1931. Etter at kongen dro i eksil i [[Roma]] utnevnt han ikke flere riddere. Etter monarkiets fall i Spania fortsatte likevel [[Alfonso XIII av Spania]] som suveren ordensherre i embetet til sin død i 1941. Ved hans død gikk verdigheten som ordensherre over til kongenes tredje sønn [[Juan av Bourbon|Juan, greven av Barcelona]]. Denne ble også i praksis anerkjent som ordensherre av [[Francisco Franco|Francos]] regjering, som ikke gjorde forsøk på å overta ordenen. Greven av Barcelona unnlot å tildele ordenen på politisk grunnlag og utnevnte bare sjeldent nye riddere. Fra 1941 til 1975 ble ordenen utdelt ved bare fem anledninger. Ved alle anledninger var de utnevnte riddere kongelige. I 1941 ble prins Juan Carlos av Spania utnevnt til ridder. To øvrige utnevnelser skjedde i forbindelse med kongelige ekteskap. 

Etter gjeninnføringen av monarkiet i Spania i 1975, med grevens sønn [[Juan Carlos I av Spania|Juan Carlos]] som konge, beholdt greve Juan ordensherreposten. Først 14. mai 1977 gikk han av som overhode for den kongelige familie og overlot ordensherreverdigheten til sønnen, Spanias konge. Det gylne skinns ordenskjede omgir det spanske kongevåpenet.

Etter gjeninnføringen av monarkiet i Spania er utdeling av Det gylne skinns orden å regne som tildeling av offisiell spansk orden. Tildelinger under Juan Carlos skjedde sparsomt, etter kongens initiativ, men med regjeringens kjennskap. Ordenen ble i kong Juan Carlos' regjeringstid tildelt 23 personer.<ref name="casareal">[http://www.casareal.es/ES/Actividades/Paginas/actividades_actividades_detalle.aspx?data=12039 «Audiencia a D. Adolfo Suárez Illana»], Spanias kongehus, 12. juni 2014.</ref> Ordenen tildeles medlemmer av Spanias kongefamilie samt utenlandske kongelige statsoverhoder. Også kvinnelige regjerende monarker tildeles ordenen. Den er således blitt dronningene [[Beatrix av Nederland|Beatrix]], [[Margrethe II av Danmark|Margrethe II]] og [[Elisabeth II av Storbritannia|Elisabeth II]] til del.<ref name="casareal"/> I [[2004]] ble Bulgarias statsminister og tidligere konge, [[Simeon av Sachsen-Coburg-Gotha]], utnevnt til ridder av Det gylne skinn. Noen få ikke-kongelige spaniere er blitt utnevnt til riddere. I 2007 ble [[Adolfo Suárez]], den første statsminister etter overgangen til demokrati i Spania, utnevnt til ridder av det gylne skinn. Blant andre ikke-kongelige riddere er [[Javier Solana]], og [[Enrique V. Iglesias]].<ref name="casareal"/>

Ordenen er administrert av det kongelige hushold. Den har ikke noen egen administrasjon. Ordenstegnenes utforming kan variere.