Redigerer Orden (utmerkelse) (avsnitt)

===Fyrstelige ridderordener ===
[[Fil:Philip the good.jpg|mini|Filip den gode, hertug av Burgund, med [[Ordenen det gylne skinn|Det gylne skinn]]s ordenskjede om halsen, maleri av [[Rogier van der Weyden]].]]

De første fyrstelige ridderordener av [[Sekularisering|sekulær]] karakter oppsto på 1300- og 1400-tallet som et middel for [[fyrste]]n til å knytte sentrale adelspersoner nærmere til seg og derigjennom styrke sin [[makt]].<ref name="Stevnsborg1">Lars Stevnsborg: ''Kongeriget Danmarks ordener, medaljer og hæderstegn. Kongeriget Islands ordener og medaljer'', Syddansk Universitetsforlag, 2005, s. 14.</ref> Samtidig kom særlig de iberiske geistlige ridderordener stadig tettere inn under kronens kontroll, mistet gradvis sin stilling som pavelige ordener, og ble i stadig større grad fyrstelige ridderordener.

Fyrsten var selv [[ordensherre]] for disse ordener, som hadde kun én klasse, betegnet riddere. Antallet riddere var sterkt begrenset, og samme person kunne bare være medlem av én orden fordi medlemskap medførte særlig krav om [[lojalitet]] til ordensherren. Ordensriddere forpliktet seg til å arbeide for ordensherrens, det vil si fyrstens, ære og interesser. Det utviklet seg likevel en praksis der ordensherrene utvekslet ridderordener seg imellom, som en del av de [[diplomati]]ske forbindelser mellom [[hoff]]ene.<ref name="Stevnsborg1" /> Slik utveksling av ordener mellom [[statsoverhode]]r praktiseres fortsatt i våre dager, men er kraftig utvidet gjennom den ordensutveksling mange deltar i for sine diplomatiske korps. Praksisen i land som [[Norge]] og [[Danmark]] med at den som tildeles utenlandsk orden skal søke regjerende monark om tillatelse til å bære disse, er en etterlevning etter det tidlige prinsipp om lojalitet til ordensherren. 

Den første sekulære og fyrstelige ridderorden er den [[Kongedømmet Castilla|kastiljanske]] [[Båndets orden]], innstiftet i 1330.<ref>Boulton, D'Arcy Jonathan Dacre: ''The knights of the crown. The monarchical orders of knighthood in later medieval Europe, 1325–1520'', 2. utgave, Woodbridge: Boydell Press, 2000, s. 46–95.</ref> Den fikk følge av en rekke tilsvarende fyrstelige ridderordener, som den engelske [[Hosebåndsordenen]],<ref>Peter Galloway: «The Most Noble Order of the Garter» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: ''World Orders of Knighthood and Merit'', Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 241–255.</ref> innstiftet omkring 1343–1344, [[Huset Savoia|Savoias]] [[Annunziataordenen|Annunziataorden]]<ref>Pier Felice degli Uberti: «The Supreme Order of the Most Holy Annunciation» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: ''World Orders of Knighthood and Merit'', Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 257–263.</ref> fra 1364, den opprinnelig [[Burgund|burgundiske]] orden [[Ordenen det gylne skinn|Det gylne skinn]]<ref>Guy Stair Sainty: «The Most Illustrious Order of the Golden Fleece» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: ''World Orders of Knighthood and Merit'', Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. [tel:265–2299 265–2299].</ref> fra 1430, den danske [[Elefantordenen]],<ref>«Elefantordenen» i Lars Stevnsborg: ''Kongeriget Danmarks ordener, medaljer og hæderstegn. Kongeriget Islands ordener og medaljer'', Syddansk Universitetsforlag, 2005, s. 20–64.</ref> innstiftet omkring 1457, og den franske [[Sankt Mikaels orden]] fra 1469.<ref>Guy Stair Sainty: «The Order of Saint Michael» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: ''World Orders of Knighthood and Merit'', Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 315–322.</ref> Senere tilkom en rekke tilsvarende ridderordener, kjennetegnet ved begrenset medlemskap for fyrstelige og høyadel. Blant disse er den svenske [[Serafimerordenen]],<ref>Per Nordenvall: ''Kungliga Serafimerorden, 1748–1998'', Stockholm: Kungl. Maj:ts Orden, 1998.</ref> innstiftet i 1748. Ordenen [[Den Norske Løve (orden)|Den norske løve]],<ref>[http://www.kongehuset.no/c27053/artikkel/vis.html?tid=27601 Den Norske Løve], Kongehuset.</ref> innstiftet i 1904, hadde som mål å etablere en høystatusorden etter modell av disse eldre, fornemme ridderordener. Alle de her nevnte ordener hadde kun én klasse. 

Etter hvert medførte opptak i fyrstelige ridderordener for ikke-adelige at det ble tildelt [[ridderslag]], det vil si personlig adelskap for den som ble medlem av ordenen. Dette har utgått for de fleste av disse ordener som fortsatt eksisterer, dog ikke for de britiske.<ref>Lars Stevnsborg: ''Kongeriget Danmarks ordener, medaljer og hæderstegn. Kongeriget Islands ordener og medaljer'', Syddansk Universitetsforlag, 2005, s. 14 og Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: ''Europæiske ordner i farver'', København: Politikens forlag, 1966, s. 13–14.</ref> Endringen gjenspeiler at ordener, også de fleste fyrstelige ridderordener, ikke lenger dreier seg om medlemskap i et brorskap, men heller har utviklet seg til å bli en æresbevisning kjennetegnet ved tildeling av et særlig ordenstegn.

Opprinnelig hadde ordenene bare fyrstelige og adelige medlemmer, og i flere ordener er medlemskap fremdeles tildelt først og fremst [[statsoverhode]]r og fyrstelige personer, f.eks. Elefantordenen og Serafimerordenen.<ref>Oversikt over tildelingspraksis finnes i Lars Stevnsborg: ''Kongeriget Danmarks ordener, medaljer og hæderstegn. Kongeriget Islands ordener og medaljer'', Syddansk Universitetsforlag, 2005, for Elefantordenens vedkommende og i Per Nordenvall: ''Kungliga Serafimerorden, 1748–1998'', Stockholm: Kungl. Maj:ts Orden, 1998, for Serafimerordenen. Sistnevnt verk inneholder en komplett oversikt over riddere med biografier og våpenskjold.</ref> Slike ordener betegnes ofte fortsatt for suverene ridderordener.