Redigerer Opticom (avsnitt)

== Kampen om Fast-eierandelen ==

Søkemotorutvikleren [[Fast Search & Transfer]] var blitt skilt ut fra Opticom i 1997 som et eget selskap,<ref name="fast-1997" /> men Opticom beholdt en stor eierandel på 30 % i avleggeren. I motsetning til Opticom hadde Fast gjort det bra på børsen i 2005, med det resultat at Opticoms eierandel i Fast var verdsatt til 1,78 milliarder kroner. Opticom i seg selv hadde bare en børsverdi på én milliard kroner, og dette resulterte i at investorer ved å kjøpe Opticom-aksjer dermed kunne kjøpe det som egentlig var Fast-andeler på billigsalg.<ref name="billigsalg" />

Thomas Fussell og Robert Keith hadde finansiert deler av eierandelen sin i Opticom ved å ta opp lån mot pant i aksjene, og banken tvang i november 2005 duoen til å selge store mengder Opticom-aksjer til bunnkurs. Selskapet [[Orkla (selskap)|Orkla]] var allerede storeier i Fast, og brukte anledningen til å kjøpe seg opp i Opticom.<ref name="billigsalg" /> Hele situasjonen eskalerte raskt til et oppkjøpsraid mot Opticom  der de to gruppene «togrøverne» (Keith, Fussell og investorvennen deres [[Eric K. Simpson]]) og «piratene» (Orkla, [[Øystein Stray Spetalen]] og [[Petter Stordalen]]) kjempet om kontrollen over selskapet.<ref name="togrøverne" /> Hans Gude Gudesen var opprinnelig regnet som alliert av de britiske «togrøverne», men han hoppet senere over til «piratene» og sørget for at disse fikk den største eierandelen.<ref name="gudesen-pirat" /> Under striden tok sistnevnte gruppe kontroll over selskapet for en kort periode, og fikk Gudesens teknologisatsning Thin Film Electronics skilt ut som eget selskap.<ref name="skilt ut" /> Etter mye frem og tilbake med ekstraordinære generalforsamlinger og møter i retten var det likevel Keith og Fussell som beholdt kontrollen over Opticom, med det resultat at selskapet ble solgt til Fast.<ref name="solgt" /> Opticoms siste noteringsdag på Oslo Børs var 18. april 2006.<ref name="børsnotert" />