Redigerer Opplysningstiden (avsnitt)

== Fornuften ==
[[Fil:KantWasIstAufklärung.png|thumb|left|I ''Was ist Aufklärung?'' («Hva er opplysning?») fra [[1784]] skriver den tyske filosofen [[Immanuel Kant]] blant annet: «[[Sapere aude]]! Ha mot til å bruke din egen forstand! er opplysningens valgspråk.».]]
Sentralt i opplysningstidens ideologi sto [[fornuft]]en. Med fornuft kunne mennesket forstå verden bedre. Fornuften ble satt over fortidens [[folketro]] og religion. Målet for opplysningstroens rasjonelle menneske var viten, frihet og lykke.

Ved hjelp av opplysning ble befolkningen satt fri fra det formynderskap som autoritetene og tradisjonene øvde, blant annet uttrykt gjennom Kants tanker om at mennesket må opplyses for å vinne selvbestemmelse og «myndighet». Kants filosofi kritiserer rasjonalistenes fornuftsbegrep ved at han mener at den basale fornuft ikke forteller om virkelighetens beskaffenhet, men kun om fenomenene. 

Utgangspunktet skjer i rettsfilosofien med [[Hugo Grotius]] som uttrykker tanken om likhet mellom mennesker gjennom sitt begrep om [[naturrett]] og hvor han anser at Gud og Bibelen ikke er umiddelbar kilde for samfunnets moralske lover, men fornuften.

Tankene videreutvikles av blant annet [[John Locke]] i verket ''[[Two Treatises on Government]]'' ([[1690]]), men også av tenkere som [[David Hume]], [[Adam Smith]] og [[Jeremy Bentham]]. I [[Frankrike]] kommer blant annet [[Jean-Jacques Rousseau]] med tilsvarende tanker i ''[[Om samfunnspakten]]'' ([[1762]]); i [[Tyskland]] er [[Samuel Pufendorf]], [[Christian Thomasius]], [[Gottfried Leibniz]], [[Gotthold Ephraim Lessing]] og [[Immanuel Kant]] fremtredende. Sistnevnte, med sine filosofiske undersøkelser av begrepet fornuft, står som dreiningspunktet i europisk filosofi etter antikken.

Frihet, framskritt og myndighet var noen av de nye nøkkelbegrepene; myndige mennesker skulle treffe rasjonelle valg til samfunnets beste, noe som blant annet frambrakte menneskerettighetserklæringen. Det rådet en optimistisk tro på vitenskapens framskritt som veien til økonomisk utvikling.