Redigerer Opphavet til befolkningen i Norge (avsnitt)

== Jegere og samlere ==
[[Fil:Europe20000ya.png|miniatyr|Bosetningen i Europa i siste istid for ca 20&nbsp;000 år siden.<br />{{legend|#c54b00|[[w:Solutrean|Solutrean]] og Proto Solutrean kulturer}}{{legend|#ca00b0|Epi [[w:Gravettian|Gravettian]] kulturer}}]]

Det er spesielt grupper som i istiden oppholdt seg i [[Nord-Spania]] og [[Sør-Frankrike]] som kom til å bosette seg i Norge. De dro langs atlanterhavskysten til Vest-[[Frankrike]] og [[Storbritannia]] som da var landfast med [[kontinentet]] over [[Doggerland]] til Danmark og Nord-Tyskland.

Genetiske og arkeologiske studier indikerer at Norge, og store deler av Den skandinaviske halvøy, ble befolket av en blanding av såkalte ''vestlige jeger-samlere'' og ''østlige jeger-samlere'' under istiden. Ifølge den mest anerkjente teorien kom den førstnevnte gruppen, med opphav i Sør- og Sentral-/Vest-Europa, til Norge fra sør, mens den østlige gruppen kom nordfra og migrerte nedover norskekysten hele veien ned til resten av Skandinavia. De østlige jegerne, som hadde opphav i Øst- og Nordøst-Europa, formerte seg sammen med de vestlige, og skapte en unik gruppe med en distinkt genetisk markør. Denne gruppen omtales i dag som skandinaviske jeger-samlere. De skandinaviske jeger-samlere hadde felles opphav, men det har blitt observert et sterkere genetisk signal fra de østlige jegerne i Nord-Norge og Vestlandet, mens østlandske jeger-samlere hadde et noe nærmere genetisk slektskap med den vestlige gruppen. 

De skandinaviske jeger-samlere skiller seg fra de fleste jeger-samlere i Europa på denne tiden i at de hadde flere genetiske varianter for lys pigmentering i huden, også sammenlignet med deres respektive opphavsgrupper. I tillegg virker det å være en kontinuitet i den genetiske varianten ''TMEM131,'' som antas å være en genetisk tilpasning til kulde. <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Population genomics of Mesolithic Scandinavia: Investigating early postglacial migration routes and high-latitude adaptation|publikasjon=PLOS Biology|doi=10.1371/journal.pbio.2003703|url=https://journals.plos.org/plosbiology/article?id=10.1371/journal.pbio.2003703|dato=2018-01-09|fornavn=Torsten|etternavn=Günther|etternavn2=Malmström|fornavn2=Helena|etternavn3=Svensson|fornavn3=Emma M.|etternavn4=Omrak|fornavn4=Ayça|etternavn5=Sánchez-Quinto|fornavn5=Federico|etternavn6=Kılınç|fornavn6=Gülşah M.|etternavn7=Krzewińska|fornavn7=Maja|etternavn8=Eriksson|fornavn8=Gunilla|etternavn9=Fraser|fornavn9=Magdalena|serie=1|språk=en|bind=16|sider=e2003703|issn=1545-7885|pmc=PMC5760011|pmid=29315301|besøksdato=2020-02-09}}</ref>

På kvinnesiden var det særlig grupper med mintokondriell [[haplogruppe H]] som ble dominerende. Disse hadde [[Baskerland]] i [[Spania]] som oppholdssted i istiden.<ref>Oppenheimer, Stephen (2006): ''The origin of the british'', London, 2006, London, side 128ff.</ref>

Haplogruppe I1, som er den mest utbredte Y-DNA haplogruppen i både Norge og Sverige, antas å ha vært tilstede i disse tidlige jeger-samler samfunnene. Den finnes i 37 % av befolkningen i Danmark. men en minkende andel dess lengre en kommer nordover i Norge. Om lag 25 % av befolkningen på sørøstlandet tilhører denne gruppen.<ref>Oppenheimer, Stephen (2006): ''The origin of the british'', London, side 137-138 og 189-190.</ref> De første kan ha kommet til Norge for om lag 10&nbsp;000 år siden.

''Om redskapsbruken se artikkelen om [[Steinalderen i Norge]], og ellers om [[Fosnakulturen]] og [[Pionerbosetningen]].''