Redigerer Operasjon Torch (avsnitt)

== Slaget ==
[[File:OPERATION-TORCH-OVERVIEW.png|thumb|550px|Kart over Operasjon Torch.]]
De allierte hadde satt opp tre angrepstyrker for invasjonen; en vestlig, en sentralt og en østlig, for å erobre nøkkelhavner og flyplasser i Marokko og Algerie samtidig, ved å angripe særlig Casablanca, Oran og Alger. Suksessfull fullførelse av disse operasjonene ville bli fulgt av videre angrep østover inn i Tunisia.

Den vestlige angrepsstyrke, rettet mot Casablanca, besto av amerikanske enheter med generalmajor [[George Patton]] som kommandant og kontreadmiral [[Henry K. Hewitt]] som ledet marinens operasjoner. Den besto av 2. pansrede divisjon, [[3. infanteridivisjon (USA)|3.]] og [[9. infanteridivisjon (USA)|9.]] infanteridivisjoner – 35&nbsp;000 soldater i alt. De ble transportert direkte fra USA i den første av en serie av UG konvoier som ga [[Logistikk|forsyningsmessig]] støtte for det nordafrikanske angrepet.<ref>Hague 2000 ss. 179-180</ref>

Den sentrale angrepsstyrke, rettet mot Oran, omfattet amerikanske 509. fallskjerminfanteribataljon, [[1. infanteridivisjon (USA)|1. infanteridivisjon]] og 1. armerte divisjon – 18 500 soldater i alt. De seilte fra Storbritannia og ble kommandert av generalmajor [[Lloyd Fredendall]], alle sjøstyrkene ble kommandert av kommandør [[Thomas Troubridge]].

[[File:Pattonphoto.jpg|thumb|Generalmajor [[George Patton]].]]

Den østlige angrepsstyrken, rettet mot Alger, ble kommandert av generalløytnant [[Kenneth Arthur Noel Anderson|Kenneth Anderson]] og besto av to brigader fra britisk 78. og amerikanske 34. infanteridivisjoner og to britisk kommandoenheter, 1. og 6. kommandoavdelinger, totalt 20 000 soldater. I løpet av perioden med amfibisk landgang ble styrken kommandert av amerikanske generalmajor [[Charles W. Ryder]], kommandant av 34. divisjon, ettersom det ble antatt at en amerikanskledet invasjon var mer akseptabelt for de franske forsvarerne enn en som var ledet av britene. Sjøstyrkene ble kommandert av viseadmiral [[Harold Burrough]].

Fiendtlige ubåter som opererte i det østlige Atlanterhavet hadde blitt trukket unna for å angripe handelskonvoi SL 125. En del historikere har foreslått at tidspunktet for denne handelskonvoien var en bevisst taktisk avledning for å hindre angrep på de fullastede troppetransportene.<ref>Edwards 1999, s. 115</ref>

Angrep fra luften var delt i to, øst for Kapp Tenez i Algerie med britisk flyvåpen under flymarskalk [[William Welsh]] og vest for Kapp Tenez kun amerikansk flyvåpen under generalmajor [[Jimmy Doolittle]], samtlige under direkte kommando av general Patton.

[[Curtiss P-40 Warhawk|P-40 Warhawk]] jagerfly fra 33rd Fighter Group ble sendt opp fra amerikanske eskortehangarskip og landet i [[Port Lyautey]] den 10. november. Ekstra luftstøtte ble gitt av hangarskipet [[USS «Ranger» (CV-4)|USS «Ranger»]], som med sine flyskvadroner avbrøt Vichy fly og bombet fiendtlige skip.

=== Casablanca ===
Den vestlige angrepsstyrken gikk i land for soloppgang den 8. november 1942 ved tre steder i Marokko: [[Safi]] (''Operasjon Blackstone''), Fedala (''Operasjon Brushwood'' – den største delen med 19 000 menn), og Mehdiya-Port Lyautey (''Operasjon Goalpost''). Etter som det var et håp om at franskmennene ikke ville gjøre motstand ble det ikke bombardert på forhånd. Dette ble en kostbar feil da det franske forsvaret gjorde innhugg i de amerikanske styrkene.

Om natten den 7. november forsøkte den pro-allierte franske general [[Antoine Béthouart]] å gjøre et kupp mot den franske kommandoen i Marokko slik at han kunne overgi den til de allierte den følgende dagen. Hans styrker omringet villaen til general [[Charles Noguès]], den Vichy-lojale høykommissæren. Imidlertid telefonerte Noguès til lojale styrker som stoppet kuppet. I tillegg alarmerte kuppforsøket om den pågående allierte invasjonen, og Noguès fikk øyeblikkelig alarmert det franske kystforsvaret.

Ved Safi gikk landgangen mest suksessfull. Langgangen begynte uten dekningsild i håp om at franskmennene ikke ville gjøre motstand. Imidlertid åpnet de franske kystbatteriene øyeblikkelig ild, og de allierte krigsskipene svarte på ildføringen. Ved den tiden hadde de allierte kommandert av general Harmon kommet, franske snikskyttere hadde låst angrepstroppene (de fleste i kamp for første gang) på Safis strender. Det meste av landgangen skjedde etter tidsplanen. Fly ødela en fransk [[konvoi]] av lastebiler som fraktet forsterkninger til kystforsvaret. Safi overga seg om ettermiddagen den 8. november. Ved den 10. november var resten av forsvarerne låst fast og resten av Harmons styrker dro av sted for å delta i beleiringen av Casablanca.

[[Fil:Jean Bart damaged 01.jpg|thumb|Det franske slagskipet «Jean Bart» ødelegges ved dokk i Casablanca.]]
Ved [[Port-Lyautey]] var landgangstroppene usikre på deres posisjon, og den andre bølgen ble forsinket. Det ga de franske forsvarerne tid til å organisere motstanden og den gjenværende landgangen ble gjort under artilleribombardement. Med flystøtte fra marinen kunne troppene presse på framover og målet ble erobret.

Ved [[Fedala]] avbrøt været landgangen. Etter soloppgang kom landgangen under fransk beskytning. Patton gikk i land klokken 08.00 og strendene var sikret senere om dagen. Amerikanerne omringet havnen i Casablanca ved 10. november og byen overga seg en time før det endelige angrepet skulle skje.

[[Casablanca]] var den franske atlantiske marinebase etter den tyske okkupasjonen av den europeiske kysten. Sjøslaget ved Casablanca resulterte i angrep på den franske marinen, og en krysser, seks destroyere og seks ubåter ble ødelagt av amerikansk kanonild og flyangrep. Det uferdige slagskipet «Jean Bart», som lå i dokk og var ubevegelig, skjøt mot landgangsstyrkene med sine ene funksjonelle kanon inntil den ble ødelagt av amerikanske kanoner. To amerikanske destroyere ble også ødelagt.

=== Oran ===
[[Fil:Inhabitants of Arzeu.jpg|thumb|Innbyggerne av Arzew møter amerikanske soldater ved angrepet på Arzew i november 1942.]]
Angrepet i sentrum ble delt mellom tre strender, to vest for [[Oran]] og en øst. Landgangen på den vestlige stranden ble forsinket ettersom en fransk konvoi dukket opp mens minesveiperne lagde veg. En del forsinkelser og forvirring, og ødeleggelse på landgangskip skjedde på grunn av uventet lite dybde og sandbanker til tross for at det hadde vært foretatt observasjoner ved periskop tidligere. Det ble tatt lærdom av disse feilene for senere allierte landganger, som [[Operasjon Overlord]], hvor de ble gitt betydelig tyngde til forberedelsene.

1. rangerbataljon (amerikanske kommandosoldater) gikk i land øst for Oran og tok raskt kontroll over kystbatteriet ved [[Arzew]]. Et forsøk ble gjort for å landsette amerikansk infanteri direkte i havnen med ordre om raskt å hindre ødeleggelsen av havneanleggene og senke skipene. Den operasjonen, kodenavnet ''Operasjon Reservist'', feilet da to alliert krigsskip ble ødelagt av kryssild fra franske skip der. Den franske marinen brøt ut fra havnen og angrep den allierte invasjonsflåten, men ble senket eller drevet på land.<ref name="Rohwer & Hummelchen 1992, s. 175">Rohwer & Hummelchen 1992, s. 175.</ref>

Franske batterier og invasjonsflåten utvekslet ildgivning i løpet hele 8. og 9. november mens franske tropper standhaftig forsvarte Oran og det omliggende området. Tung kanonild fra britisk slagskip førte til overgivelse den 9. november.

=== Landgang fra luften ===
Operasjon Torch var den første betydelig luftbårne angrep som ble utført av USA. Amerikanske 509. fallskjerminfanteriregiment<ref>Playfair, Kart 19 mellom sidene 146 & 147. Enheten er referert til ''2th bn. 503 Parachute Infantry'' (fallskjerminfanteri), dets navn fram til 2. november.</ref> fløy hele vegen fra Storbritannia, over Spania, med den hensikt å hoppe i nærheten av Oran og erobre flyplassene ved [[Tafraoui]] og [[La Senia]] henholdsvis 24&nbsp;km og 8&nbsp;km sør for Oran.<ref>Playfair, s. 147.</ref> Operasjonen ble merket av været, navigasjons- og kommunikasjonsproblemer. Dårlig vær over Spania og den lange avstanden førte til utstrakt spredning og tvang tretti av de trettisju flyene til å lande på tørre saltsjøer vest for målet.<ref>Playfair, s. 149</ref> Begge flyplassene ble uansett erobret.