Redigerer Oorts sky (avsnitt)

== Opprinnelse ==
Oorts sky antas å være en rest etter den opprinnelige [[Protoplanetarisk skive|protoplanetariske skiven]] som [[Solsystemets opprinnelse og utvikling|dannet seg rundt solen]] for omtrent 4,6&nbsp;milliarder år siden.{{Sfn|Morbidelli|2006}} Den mest utbredte aksepterte hypotesen er at objekter i Oorts sky i utgangspunktet fortettet seg mye nærmere [[solen]] som en del av samme prosess som dannet [[planet]]ene og [[asteroide]]ne, men at gravitasjonell påvirkning fra de unge gassplanetene, slik som [[Jupiter]], førte objektene inn i ekstremt lange [[Ellipse|elliptiske]] eller [[Parabel|parabolske]] baner.{{Sfn|Morbidelli|2006}}{{Sfn|SolStation}} Nyere forskning har blitt sitert av NASA i å hypotisere at et stort antall av objektene i Oorts sky er produktet av et «bytte» av materie mellom sonen og dens søsterstjerner etter at de ble dannet og drev fra hverandre. Det er også foreslått at mange – muligens flertallet – av objektene i Oorts sky ikke ble dannet nær solen.{{Sfn|NASA|2010}} Simuleringer av utviklingen til Oorts sky fra begynnelsen av solsystemet til i dag antyder at skyens masse hadde en topp rundt 800&nbsp;millioner år etter dannelsen. På det tidspunktet begynte takten i [[akkresjon]]en og kollisjonene å avta og utarmingen ble etterhvert større enn tilførselen.{{Sfn|Morbidelli|2006}}

Modeller utarbeidet av [[Julio Ángel Fernández]] antyder at [[den spredte skiven]], som er hovedkilden for [[Liste over periodiske kometer|periodiske kometer]] i solsystemet, også kan være hovedkilden for objekter i Oorts sky. Ifølge modellene ferdes omtrent halvparten av objektene i den spredte skiven utover mot Oorts sky, mens en fjerdedel er vendt innover mot Jupiters bane og den siste fjerdedelen sendes ut i [[Hyperbel|hyperbolske]] baner. Det er mulig at den spredte skiven fremdeles forsyner Oorts sky med materiale.{{Sfn|Fernández|Gallard|Brunini|2004|s=372–381}} En tredjedel av den spredte skivens populasjon ender sannsynligvis opp i Oorts sky etter 2,5&nbsp;milliarder år.{{Sfn|Davies|Barrera|2004|s=45}}

Datamodeller antyder at kollisjoner mellom kometrester under perioden for dannelsen spiller en langt større rolle enn det som tidligere var antatt. Ifølge disse modellene var antallet kollisjoner tidlig i solsystemets historie så høyt at kometer ble ødelagt før de nådde frem til Oorts sky. Derfor er den kumulative massen til Oorts sky langt mindre enn det som en gang var antatt.{{Sfn|Stern|Weissman|2001|s=589–591}} Den estimerte massen av skyen er bare en liten del av de 50–100&nbsp;jordmassene med utkastet materiale.{{Sfn|Morbidelli|2006}}

Gravitasjonell vekselvirkning med nærliggende stjerner og [[galaktiske tidevannskrefter]] endret kometbanene slik at de ble mer sirkulære. Dette forklarer den nesten sirkulære formen til ytre Oorts sky.{{Sfn|Morbidelli|2006}} På den annen side har Hills sky, som er sterkere bundet til solen, enda til gode å oppnå en sirkulær form. Nyere studier har vist at dannelsen av Oorts sky grovt sett er kompatibel med hypotesen om at [[solsystemet]] ble dannet som en del av en integrert [[stjernehop|hop]] på 200–400&nbsp;stjerner. Disse tidlige stjernene spilte sannsynligvis en rolle i skyens dannelse, siden antallet nære stjernepasseringer innenfor hopen var mye høyere enn i dag, og førte til langt mer hyppige påvirkninger.{{Sfn|Brasser|Duncan|Levison|2006|s=59–82}}

I juni 2010 foreslo [[Harold F. Levison]], og andre, med basis i forbedrede datasimuleringer at solen «fanget kometer fra andre stjerner mens den var i [[Åpen stjernehop|fødehopen]]». Resultatene antyder at «en betydelig del av kometer i Oorts sky, kanskje over 90 %, kommer fra protoplanetariske skiver av andre stjerner».{{Sfn|Levison|2010}}