Redigerer Omnibuss (avsnitt)

====Den halvregulære trafikken====
Hestebusser for fast og regulær rutetrafikk, enten innenfor et befolkningssenter eller mellom befolkningssentre, hadde sin begynnelse i [[Nantes]] i Frankrike på begynnelsen av 1800-tallet. De første omnibussene kjørte faste ruter og hadde ikke faste stoppesteder, men tok folk på og satte av på signal. På dette tidspunktet hadde man ''omnibus'' for rutetrafikk i urbane omgivelser og ''diligence'' for etappedelt rutetrafikk over lange avstander. Begge begrepene gled inn i hverandre på 1800-tallet. Men persontrafikk med hest og vogn er mye eldre, ettersom ''halvregulær trafikk'' enten på bestilling eller som drosjebuss styrt av tilfeldigheter, hadde foregått helt siden antikken. Denne halvregulære trafikken er fremdeles en del av den offentlige kollektivtrafikken verden rundt, men uten faste tidstabeller, for eksempel minibussene av type «dolmus» i Tyrkia.

Allerede på 100-tallet e.kr. hadde hyrekuskene i Roma arrangert en form for rutetrafikk, ved å stasjonere sine vogner utenfor byportene for utreise til forhåndsbestemte reisemål. Disse vognene het ''cisium meritoria'' eller ''raeda meritoria''. Allerede den gang hadde hyrekuskene lært at man kunne redusere takstene og tiltrekke seg flere reisende ved å by på større kapasitet. Dermed var det oppstått en drosjebussvirksomhet der man ventet til bussen var full før avgangen. Da [[Marco Polo]] utgav sin beretning «Millionen» berettet han om sitt besøk i den kinesiske byen [[Hangchow]] i året 1292, hvor han registrerte hyrevogner som ble kjørt «fram og tilbake» som med omnibustrafikk i senere tid. Dette er en av mange antydninger på at man hadde faste ruter i eldre tider helt tilbake til antikken, men i halvregulær form.<ref>Stefan Back MfSS nr. 6, 2014 s. 12-13</ref> Dette utgjør bakgrunnen for overgangen til fastbestemte ruter hvor tidstabellen var viktig, blant annet diligencene (kalt «stage wagons» i England), som på 1500-tallet hadde etablert lange ruter oppdelt i etapper med stoppested på skysstasjoner hvor man kunne bytte ut slitne hester med uthvilte hester.