Redigerer Olympia (Hellas) (avsnitt)

== Historie ==
=== Forhistorie ===
Det er antatt at stedet har vært bosatt siden minst 1500 f.Kr. En religiøs Zevs-kult utviklet seg rundt 1000 f.Kr. Det kan være slik isteden var det kun en helligdom fra 800- eller 700-tallet, skjønt dette er fortsatt et åpent spørsmål.<ref name="Wilson"/> Det er indikasjoner på at levninger av mat og brennoffer kan dateres tilbake til 900-tallet f.Kr. og således henvise til en lang historie med religiøs aktivtet ved stedet. Det har derimot ikke kunne påvise bygninger fra denne eldste epoken med anvendelse av stedet.<ref name="sun">[http://sunsite.icm.edu.pl/olympics/classical/ «Olympics Through Time»], ''Sunsite.icm.edu.pl.''</ref>

=== Arkaisk tid ===
[[Fil:Olympia - Temple of Hera 3.jpg|thumb|Ruinene av tempelet til Hera.]]
De eldste greske festivalene var de ved Olympia, dedisert Zevs, og Delfi, dedisert Apollon, og Apollons hellige øya [[Delos]] på tredjeplass. Alle stedene var nøytral og langt unna tunge politiske sentra slik at medlemmene av den rike elite kunne møtes som likeverdige. Sent på 400-tallet f.Kr. beregnet Hippas fra Elis ut datoen for den første olympiske lekene og kom fram til 776, men arkeologiske undersøkelser har antydet en dato nærmere 700. Hippas’ dato ble uansett begynnelsen på den olympiske dateringssystem, og faktisk også en måte å datere alle viktige hendelser.<ref name="waterfield_53"> Waterfield (2018), s. 53</ref> Betydelige endringer ble gjort ved stedet rundt 700 f.Kr., inkludert utjevning av marken og grave nye brønner. Stedet var fortsatt av mindre betydning og hadde kun lokal deltagelse.<ref name="waterfield_53"/> Elis’ makt minsket og helligdommen kom i 676 f.Kr. under kontrollen til byen [[Pisa (Hellas)|Pisa]] som i antikk tid var hovedstaden av et område kalt Pisatis hvor Olympia falt inn under. Pisaterne organiserte lekene fram til slutten av 600-tallet f.Kr.

Gradvis i løpet av 600-tallet vokste festivalen og trakk til seg deltagere først fra resten av Peloponnes, og deretter gradvis fra hele Hellas, og fortsatte i en form til på slutten av 300-tallet e.Kr. da det kom deltakere fra hele verden rundt Middelhavet. Kultbygninger og monumenter begynte å bli reist på slutten av 600-tallet f.Kr. sammen med den første stadion. Til sammenligning var det orakelvirksomhet ved Delfi på 700-tallet f.Kr., men festivalen kjent som Pytia ble antagelig etablert rundt 650 f.Kr. Ettersom Delfi var hellig for Apollon fremmet festivalen i begynnelsen musikalsk tevling, men etter endringene til [[Amfiktyoni]] på 500-tallet f.Kr. ble det også atletiske tevlinger som i Olympia.<ref name="waterfield_53"/>

Den eldste beviselige byggeaktivitet ved Olympia er fra rundt 600 f.Kr. I løpet av 500-tallet f.Kr. bygget skiloudere, allierte av pisaterne, Heraion (tempelet til Hera), Skattkammerne (en rekke små tempelformede bygninger), og Pelopion (kultbygning med den påståtte graven til [[Pelops]]). Sekulære bygninger og atletiske arenaer ble også bygget under denne perioden, inkludert [[Buleuterion]] (for rådsforsamling). Den første stadium ble bygget rundt 560 f.Kr. og besto av kun en enkelt bane. Stadium ble ombygget rundt 500 f.Kr. med skråninger på sidene for publikum og plassert noe lengre mot øst. I løpet av 500-tallet f.Kr. ble en rekke ulike sportsgrener lagt til den olympiske festivalen. Ved 580 f.Kr. ble Pisa okkuperte av Elis, i allianse med Sparta, og tok tilbake kontrollen over helligdommen.<ref name="sun"/>

=== Klassisk tid ===
[[Fil:Olympia-02.jpg|thumb|[[Tetradrakme]] i sølv fra Olympia, 360 f.Kr. Avers: Hodet til [[Zevs]] med Laurbærkrans. Motsatt: Hodet til nymfen Olympia med hodebåndet ''sfendone''. ΟΛΥΜΠΙΑ til høyre.]]
[[Klassisk tid|Den klassiske perioden]], mellom 400- og 300-tallet f.Kr., var en gullalder for Olympia. En bred rekke av nye religiøse og sekulære bygninger ble bygget.<ref name="sun"/> [[Zevstempelet i Olympia|Zevstempelet]] ble reist på midten av 400-tallet f.Kr. Dets størrelse, skala og utsmykning var hinsides alt annet som tidligere var bygget på stedet. Ytterligere sportsarenaer, inkludert den endelige utgaven av stadium, og [[hippodrom]], for kappkjøring med hestrukne stridsvogner, ble bygget. Prytaneion, bygningen for prestene og øvrighetspersonene bodde, ble bygget på nordvestlige siden av stedet i 470 f.Kr.<ref name="sun"/> Gresk bad ble konstruert på midten av 400-tallet f.Kr.

I sen klassisk tid ble det reist ytterligere strukturer til Olympia. [[Metroon]], tempel dedisert en [[modergudinne]], ble bygget i nærheten av skattekamrene en gang rundt 400 f.Kr. Reisningen av Ekko-stoa (grunnet den akustiske funksjonen av bygget) skjedde rundt 350 f.Kr., adskilt fra helligdommen fra området med lekene og stadium. Sør-stoa ble bygget, som betegnelse indikerer, i den sørlige enden av helligdommen på omtrentlig samme tid.

Olympia og Delfi grunnla de første atletiske tevlingene, men det var også andre. På begynnelsen av 500-tallet f.Kr. ble de [[nemeiske lekene]] ved [[Nemea]], også dedisert Zevs, som utviklet seg til samme størrelse som de i Olympia; de [[isthmisk leker]] i nærheten av [[Korint]], dedisert [[Poseidon]]; og [[Panathenaia]], de panathenske leker ved [[Athen]], dedisert [[Athene]].<ref name="waterfield_54"> Waterfield (2018), s. 54</ref> Faktisk hadde hver eneste gresk by ([[polis]]) av en viss størrelse sitt eget [[gymnasion]] (bokstavelig et sted for å trene naken)<ref name="waterfield_53"/> med en brytebane for elitens menn og gutter kunne trene.<ref name="waterfield_54"/> De fire store festivalene, unntatt Panathenaia som var for nært og tett forbundet med Athen til å være nøytral, var koordinert med hverandre. I en fireårsperiode ble det holdt olympiske leker i Olympia i august og september det første året, ved Delfi i august og september det tredje året, ved Nemea i juli det andre og fjerde årene, og ved Korint i april det andre og fjerde årene. Pytia ble betraktet som det mest prestisjefylte etter Olympia, men i tiden vokste Isthmia til å bli de lekene med størst deltagelse.<ref name="waterfield_54"/>

=== Hellenistisk periode ===
[[Fil:Olimpia FilipTemple.JPG|thumb|Ruinene av [[Filippeion]].]]
[[Fil:Greece-0585 (2215943566).jpg|thumb|Palaestra.]]
[[Fil:Stadio Olimpia 2007.JPG|thumb|Olympia stadium.]]
Mot slutten av 300-tallet ble [[Filippeion]] som besto av statuer av familien til kong [[Filip II av Makedonia]], inkludert var Filip II selv, hans sønn [[Aleksander den store|Aleksander]], hans hustru [[Olympias]], hans far [[Amyntas III av Makedonia|Amyntas III]] og mor [[Eurydike I av Makedonia|Eurydike I]]. Rundt 300 f.Kr. ble den største bygningen på stedet, Leonidaion, for å huse viktige gjester. Grunnet lekenes økende viktighet ble ytterligere atletiske bygninger konstruert, inkludert Palaestra for brytere på 200-tallet f.Kr., Gymnasion på 100-tallet og badehus en gang rundt 300 f.Kr. I 200 f.Kr. ble det reist hvelvet buegang knyttet til inngangen ved stadium til helligdommen.<ref name="sun"/>

Atletene som tevlet viste sin overlegen overfor pengepremier ved at de mottok en hodekrans framfor mer verdslig belønning. Ved Olympia mottok seierherrene en krans av oliven mens ved Delfi mottok de en av laurbær. Ved Nemea var det vill selleri og ved Korint enten furu eller selleri (ved ulike tider). Derimot ble vinneren mottatt som helter i sin hjemby hvor han kunne få mat resten av livet på bystatens bekostning, eller få bestemte skattelettelser. Seieren kunne også bety å få politisk posisjon eller militær kommando. Selv de som kom på andre eller tredje kunne motta olivenolje i kostbare krukker. I tillegg kunne enkelte særskilte seierherrer bli feiret med statuer og priset i dikt av [[Pindar]]os og [[Bakkhylides]] og således evig berømmelse.<ref> Waterfield (2018), s. 54-55</ref>

=== Romersk tid ===
I løpet av romersk tid ble lekene åpnet opp for deltagelse for alle romerske borgere. Et program for nye bygninger og omfattende utbedringer av eksisterende, inkludert Zevstempelet, ble iverksatt. I 150 e.Kr. ble [[Nymfeum]] (eller Exedra) reist. Nye [[Romersk bad|bad]] erstattet i 100 e.Kr. de tidligere greske og en [[akvedukt]] ble bygget i 160 e.Kr.<ref name="sun"/>

På 200-tallet ble Olympia rammet av en rekke [[jordskjelv]] som førte til store skader. I 267 ble stedet angrepet av barbariske stammer fra nord. Bortsett fra ødeleggelser ble kostbart materiale stjålet fra monumentene, og førte til at stedet ble befestet. Til tross for ødeleggelsen fortsatt de olympiske lekene fram til den siste olympiade i 393. Etter dette la den romerske keiser [[Theodosius den store| Theodosius]] ned et forbud. Tempelet til Zevs ble tilsynelatende ødelagt i 426 under [[forfølgelsen av ikke-kristne]] og [[Hedendom|hedninger]] under det sene Romerriket som følge av forordning av keiser [[Theodosius II]] hvor forbød hedenske festivaler. Verkstedet til Feidias ble omgjort til en [[kristen]] [[basilika]] og Olympia ble bosatt av et kristent samfunn.<ref name="sun"/> Arkeologiske undersøkelser har antydet at olympiske hendelser i liten skale, muligens under kristen forkledning, ble fortsatt holdt i hemmelighet ved stedet, kanskje fram til [[den justinianske pesten]] og ytterligere to jordskjelv herjet stedet på midten av 500-tallet. Gjentatte oversvømmelser førte til at stedet ble oppgitt og helt fraflyttet tidlig på 600-tallet.

=== Gjenoppdaget og tidlige undersøkelser ===
Over tid ble stedet begravd under [[Alluvium|alluvial avsetning]] som var opp til 8 meter dyp. Det var lenge antatt å være resultatet av at elven ble overflommet, men moderne forskning har isteden kommet fram til, basert på tilstedeværelsen av [[bløtdyr]], [[snegler]] og [[poredyr]], at stedet ble begravd av havvann fra gjentatte [[tsunami]]er.<ref>[http://www.uni-mainz.de/eng/14389.php Olympia hypothesis: Tsunamis buried the cult site on the Peloponnese] {{Wayback|url=http://www.uni-mainz.de/eng/14389.php |date=20160303213713 }}, ''Uni-mainz.de''</ref>

Det nøyaktige stedet for Olympia ble gjenoppdaget i 1766 av den engelske oldtidsforskeren [[Richard Chandler]].<ref>Marker, Sherry (18. juli 2004): [https://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?sec=travel&res=9B07EFDC1E3BF93BA25754C0A9629C8B63 «Where Athletes Once Ran»] {{Wayback|url=https://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?sec=travel&res=9B07EFDC1E3BF93BA25754C0A9629C8B63 |date=20071103204245 }}, ''New York Times''</ref><ref> Gates (2011), s. 234.</ref> Den første utgravningen av Olympia ble ikke utført før i 1829 av den franske teamet, Moreaekspedisjonen, '' Expedition Scientifique de Moree ''.<ref> Murray, Tim (2007): [https://books.google.no/books?id=EZ7Gj2ocIEsC&pg=PA182&lpg=PA182&dq=french+Morea+expedition+Olympia&source=bl&ots=C9ZgD2H05L&sig=F6XsvZwI1uWWN6B7UUztqRBMzXg&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjX6KH3tZzeAhXBlIsKHWFPCiIQ6AEwC3oECAIQAQ#v=onepage&q=french%20Morea%20expedition%20Olympia&f=false ''Milestones in Archaeology: A Chronological Encyclopedia''], ABC-CLIO, s. 182</ref><ref> Palmer, Allison Lee (2011): [https://books.google.no/books?id=dUNJlCuRJL8C&pg=PA39&lpg=PA39&dq=french+Morea+expedition+Olympia&source=bl&ots=QzIm7gd1fE&sig=YyLOGeN33laldSC5MEbXo4mFAPE&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjX6KH3tZzeAhXBlIsKHWFPCiIQ6AEwD3oECAkQAQ#v=onepage&q=french%20Morea%20expedition%20Olympia&f=false ''Historical Dictionary of Neoclassical Art and Architecture''], Scarecrow Press, s. 39</ref>

=== 1875–1881 ===
[[Fil:Kronios baths at olympia.jpg|thumb|Kronios' bad eller nordlige bad.]]
Siden 1870-tallet har utgravning, undersøkelser og bevaring av antikkens Olympia vært ansvaret til [[Det tyske arkeologiske institutt i Athen|Det tyske arkeologiske institutt]] i Athen. De første betydelige utgravningene av Olympia begynte i 1875, finansiert av tyske myndigheter etter forhandlinger om eksklusiv tilgang av [[Ernst Curtius]]. Andre arkeologer ansvarlig for utgravningene var [[Gustav Hirschfeld]], [[Georg Treu]], [[Adolf Furtwängler]] (som arbeidet sammen med arkitekter), Boetticher, [[Wilhelm Dörpfeld]], og [[Richard Borrmann]]. De utgravde den sentrale delen av helligdommen, inkludert Zevstempelet, tempelet til Hera, Metroon, Bouleuterion, Philipeion, Ekko-stoa, Skattekamrene og Palaestra. Viktige funnet omfattet skulpturer fra Zevstempelet, statue av [[Athene|Athene Nike]] av billedhuggeren [[Paionios]], statue av [[Hermes]] av den attiske billedhuggeren [[Praxiteles]], og mange bronseobjekter. Totalt ble 14 000 objekter dokumentert. Funnene er stilt ut i et museum på stedet.<ref name="dainst"> [https://web.archive.org/web/20070611073608/http://www.dainst.org/index_548_en.html «Olympia»], ''Deutsches Archäologisches Institut''. Arkivert fra [http://www.dainst.org/index_548_en.html riginalen] den 11. juni 2007 hos ''Wayback Machine''</ref>

=== 1900–1950 ===
[[Fil:Olympia train station 2008.jpg|thumb|Olympias jernbanestasjon.]]
Utgravninger fortsatt i mer begrenset form av Dörpfeld mellom 1908 og 1929, men en ny og mer systematisk utgravning ble satt i gang i 1936 som følge av [[Sommer-OL 1936]] i [[Berlin]] under [[Emil Kunze]] og [[Hans Schleif]]. Deres fokus var på området sør for stadium, den sørlige stoa, badebygningene, og gymnasion.<ref name="dainst"/>

=== 1950 og til i dag ===
Mellom 1952 og 1966 fortsatte Kunze og Schleil utgravningene sammen med arkitekten Alfred Mallwitz. De gravde ut Feidias’ verksted, Leonidaion, og nordmuren av stadium. De utgravde også den sørøstlige seksjonen av helligdommen og ut av bortimot 140 groper med jord og avfall ble det funnet mange objekter av bronse og keramikk sammen med takfliser av [[terrakotta]].<ref name="dainst"/>

Mallwitz tok ansvaret for utgravningene mellom 1972 og 1984 som avslørte betydningsfull bevis for datering av stadium, graver og lokaliseringen av Prytaneion. Fra 1984 til 1996 tok [[Helmut Kyrieleis]] ansvaret for stedet og fukset ble endret til helligdommens eldste historie med utgravningen av Prytaneion og Pelopion.<ref name="dainst"/>