Redigerer Olof Skötkonung (avsnitt)

== Strid og fred med Olav Haraldsson ==
Da det norske kongedømmet ble reetablert i [[1015]] med [[Olav den hellige|Olav Haraldsson den digre]] brøt en ny krig ut med Norge. Mange menn i både Norge og i Sverige forsøkte å forsone de to kongene. I [[1018]] kom Olofs jarl i Vestergøtland, [[Ragnvald Ulvsson]], og den norske kongens utsendinger, [[Bjørn Stallare]] og [[Halte Skeggesson]], til tinget i Uppsala i et forsøk på å overtale svenskekongen til å akseptere fred og signere freden med å la svenskekongens datter gifte seg med Olav Haraldsson. Olof Skötkonung ble rasende og truet med å bannlyse og forvise Ragnvald Ulvsson fra kongedømmet. Ragnvald ble derimot støttet av sin fosterfar, [[Torgny Lagman]], ansett som den klokeste og mest respekterte mannen i Sverige.<ref>Snorre, Olav den helliges saga, kap. 78-80</ref>

Torgny reiste seg og ga en mektig tale hvor han minnet kongen om de store hærtog i [[Østerled]] av de tidligere svenske kongene [[Erik Anundsson]] og [[Bjørn Eriksson]], og hvor de ikke hadde det hovmod at de ikke lyttet til sine menns råd. Torgny hadde selv deltatt i mange vellykkede hærtokt med Olofs far [[Erik Seiersæl]] og selv Erik lyttet til sine menn. Den nåværende kongen ønsket ingenting annet enn Norge, noe ingen annen svensk konge før ham hadde ønsket. Dette ga misnøye til sveaerne som var ivrige etter å dra på hærtokt i østerled og vinne tilbake tapt land, og det var derfor folkets ønske at kongen inngikk fred med kongen av Norge og ga ham sin datter Ingegerd til dronning.

Torgny avsluttet sin tale ved å slå fast at om svenskekongen likevel ikke ønsket å gjøre som han hadde foreslått, da ville sveaerne angripe og drepe ham. Deres forfedre hadde gjort så ved tinget i [[Mula]] da de kastet fem konger i en brønn, konger som var like arrogant da som Olof Skötkonung var mot sveaerne nå!

Disse argumentene, og kanskje aller mest de utvetydige truslene, overbeviste kong Olof Skötkonung til å følge sitt folks råd, men han giftet sin datter til den russiske storfyrsten [[Jaroslav I av Kyiv]] isteden. Da folket ble rastløse og begynte å rasle med våpnene fikk han bilagt opprøret ved å akseptere å dele makten med sin sønn [[Anund Jakob]]. Han ble også tvunget til å akseptere en enighet med Olav Haraldsson ved [[Konghelle]], som allerede var blitt gift med hans andre datter [[Astrid Olofsdatter|Astrid]], men uten Olof Skötkonungs vitende, gjennom Ragnvald Ulfsson.<ref>Snorre, Olav den helliges saga, kap. 87-92</ref>

Overstående er den forklaringen som [[Snorre Sturlason]] har gitt til at sveaerne avsatte Olof Skötkonung og isteden valgte hans (like kristne) sønn Anund Jakob. Den [[Tyskland|tyske]] kronikøren [[Adam av Bremen]] mente isteden at det var Olof Skötkonungs kristne tro som skulle ha ført til misnøye blant de hedenske sveaere.