Redigerer Oljeregimet i Norge (avsnitt)

===Internasjonale prinsipper for fiskale rammebetingelser===
Rett til avkasting fra petroleumsvirksomhet har vært et sentralt stridsspørsmål siden tidlig i det [[20. århundre]]. I 1911 grep høyesterett i [[USA]] inn ovenfor Rockefellers Standard Oil som da hadde en nær monopolstilling i statene og splittet opp Standard Oil i 34 nye selskaper. Oljens strategiske betydning kom klart fram like før den [[første verdenskrig]] da den [[britisk]]e stat kjøpte aksjemajoriteten i Anglo-Iranian Oil Company og gjorde det om til [[BP]]. Flere statsledere vurderte tilgangen på olje som avgjørende for krigens utfall. Fram til og med den [[andre verdenskrig]] var USA, [[Venezuela]] og [[Mexico]] store produsentland, landene rundt [[Persiabukta]] kom først med for fullt ut over [[1950-tallet]]. Det skjedde samtidig som betingelsene for de store internasjonale oljeselskapene som opererte i området ble mindre gunstige ved at myndighetene i landene tok større kontroll over ressursene ved hjelp av reguleringer. Nydannede oljeselskaper tilbød seg å operere i [[Saudi-Arabia]] og [[Kuwait]] med 25 % statsdeltakelse, og utover [[1960-tallet]] ble statsdeltakelse helt alminnelig.

I 1960 ble [[OPEC]] dannet av Saudi-Arabia, Kuwait, [[Iran]], [[Irak]] og Venezuela for å stå samlet mot oljeselskapene i forhandlinger om priser, betingelser og produksjonsrater.

Etter det har det utviklet seg ulike systemer for å fordele fortjenester og risiko mellom oljeselskapene og produsentlandene. Sentralt ble prinsippet om statsdeltakelse i alle [[konsesjon]]er ble vedtatt av OPEC i 1968. Ved siste årtusenskifte var det utviklet en knippe av ulike prinsipper for staten til å sikre inntekter fra petroleumsvirksomhet, her listet som elementer i tre grupper nedenfor:

====Prinsipper for avtaler ====
Avtaler skiller seg fra skatter og avgifter ved at de skal være faste for hele perioder, ofte hele produksjonsperioden for et felt eller område. Økonomien for selskapene kan være sårbare for endringer i oljepris.
* [[Produksjonsdelingsavtale]] – oljeselskapene betaler alle utgifter og får tilbakebetalt i form av andel av produsert olje.
* [[Entreprenørkontrakt]] for utbygging – et selskap bygger ut et felt til en på forhånd avtalt pris og får oppgjør i form av andel av produksjonen.

====Prinsipper for beskatning====
Skatter og avgifter kan endres eller justeres med endring i oljepris og endrede politiske system, som kan innebære en større risiko i ustabile områder enn avtaler nevnt over.
* [[Produksjonsavgift]] – gir staten en andel av brutto produsert [[petroleum]] uavhengig av drifts- og investeringskostnader
* Signaturbonus – en engangs innbetaling til staten, inngangsbillett for et selskap for å få delta i et område, ofte etter budrunde og ofte knyttet til korrupsjonsspekulasjoner
* Royalty – årlige innbetalinger til myndighetene for å få delta i et område, i Norge ofte som arealavgift eller lisensavgift
* Overskuddsbeskatning, vanlig selskapsskatt, alminnelig inntektsskatt
* Særskatt for petroleumsinntekter, tidligere varianter også kalt ''net profit interest''
* Feltbasert petroleumsskatt ([[Engelsk språk|eng.]] ''Petroleum Revenue Tax PRT'') fast inntektsskatt pr felt uten fradragsmulighet fra annen aktivitet

I 2007 var beskatningen av selskapers oljeinntekter svært ulike i de ulike oljeproduserende land, og skattenivået er viktig for investeringsbeslutningene. ved høye oljepriser er overskuddene også høye, og det lønner seg ekstra godt å produsere i lav-skatteland. Under slike prisforhold ønsker oljeselskapene ofte å produsere og investere mest mulig i land med lav oljebeskatning. Ved lave oljepriser er overskuddet derimot ganske lavt og det betyr mindre ''nominelt'' for selskapene om beskatningen er 10%p høyere eller lavere.

I 2007 var statens totale produksjonsavgifter, royalties og beskatning av oljeselskapenes overskudd etter investering ([[EBIT]]) på 92% i [[Libya]], 85% i [[Indonesia]], 78% i [[Russland]], 76% i [[Norge]], 61% i [[Alaska]], 58% i [[Venezuela]], 55% i [[Canada]], og 50% i [[Storbritannia]]. (Kilde: ''Economist,'' 3. november 2007, side 58)

====Andre prinsipper for statsinntekt av petroleumsvirksomhet====
* Statsdeltakelse i [[utvinningstillatelse (petroleum)|konsesjoner]], i Norge kalt [[Statens direkte økonomiske engasjement]], SDØE
* Indirekte statsdeltakelse gjennom statsoljeselskap, i Norge gjennom [[Norsk Hydro|Hydro]]s og [[Statoil]]s deltakelse
* Bæring (eng. ''carried interest'') er et prinsipp som minner om produksjonsdelingsavtaler for leteaktiviteter, all risiko bæres av oljeselskapene, staten inngår med deltakelse ved funn

I de fleste stater med oljeindustri vil det være en kombinasjon av flere elementer nevnt over og en utvikling av skatte- og avtalesystemet over tid. Flere land har også elementer av sære systemer som for eksempel en trinnvis beskatning avhengig av avkastning fra et felt eller produsert volum av et felt, fradragsrett for leteomkostninger med mer.