Redigerer Olivier V de Clisson (avsnitt)

===Kriger===
Olivier V de Clisson deltok i [[1364]] på Montforts side i [[slaget ved Auray]] (der mistet Olivier et øye). Dette slaget avgjorde [[den bretonske arvefølgekrig]] og gjorde Montfort, som [[Johann V av Bretagne|Johann V]], til hertug av Bretagne.

Da den nye hertug nektet ham skogen [[Le Gâvre]] som belønning for sin innsats og i stedet gav skogen til [[John Chandos]], lot Olivier borgen Le Gâvre tive, for å bruke materialet derfra til å bygge en [[donjon]] noen kilometer mot sør, i [[Blain (Loire-Atlantique)|Blain]]. Johann V beslagla derpå hans herrskap [[Châteauceaux]], fordi han mente – ikke minst fordi Olivier i 1370 hadde ervervet herrskapet Josselin – var blitt for mektig for ham.

Olivier de Clisson sluttet seg nå til [[Bertrand du Guesclin]]. Dette var ''[[Connétable av Frankrike|connétable]]'' til kong [[Karl V av Frankrike|Karl V]] (regjerte 1364–1380) og hertugens motstander. Olivier deltok i krigshandlingene mot englenderne som hadde etablert seg [[Guyenne]]. Etter du Guesclins død i [[1380]] utnevnte  Karl V ham til hans etterfølger som ''connétable''.

Olivier V de Clisson ble på grunn av sin umåtelige rikdom til anføreren an det franske parti i Bretagne. Han bygde ut borgen Josselin til en avskrekkende festning, ved å utstyre den med tårn of en donjon som var 90 meter høy. For Johann von Blois, sønn av hertug [[Karl av Bretagne]] som var falt ved Auray, og som befant seg i engelsk fangenskap, betalte Olivier de løsepenger engelskmennene krevde. Han hav Johann også sin datter Marguerite, kalt Margot, til ekte. Hans annen datter, Béatrix, giftet han bort til [[Alain VIII de Rohan]],og gidtet seg selv i sitt annet ekteskap med Marguerite de Rohan, datter av ''vicomte'' [[Jean I de Rohan]]. 

I [[1392]] ble han utsatt for et mordforsøk gjort av [[Pierre de Craon]], en personlig motstander. når hertug Johann V nektet å utlevere Craon til ham, stilte kong  [[Karl VI av Frankrike|Karl VI]] (regjerte 1380–1422) seg i spissen for en hær som skulle rykke inn i Bretagne, men det hele strandet i [[Le Mans]] der kongen ble rammet av et første anfall av hans senere så åpenbare galskap.

Etter tapet av sin kongelige beskytter og etter at denne ble avsatt av sine onkler, forsonte Olivier seg i [[1399]] til slutt med sin landsherre etter 35 års strid. En kort tid etter døde Johann V.

Olivier de Clisson var i [[1402]] den presederende ved kroningsseremoniene for den nye hertug [[Johann VI av Bretagne]] (regjerte 1399–1442), som var den unge sønn av Johann V. Men da det skulle forordnes regentskap for den mindreårige hertug kom han ikke i betraktning. Regent for Johann VI ble hertug [[Filip II av Burgund]] (†&nbsp;[[1404]]).

Hans datter Margot, som støttet opp om sin ektemann det krav Johann av Blois, greve av Penthièvre og visegreve av Limoges, hevdet på hertugdømmet, pådro seg med dette Oliviers raseri. Han forutsa: ''«Perverse, tu seras la ruine de tes enfants»'' – altså at hun ville bli sine barn undergang. Og faktisk skulle det bli slik at to av hennes sønner skulle senere bli henrettet på grunn av en oppstand mot hertugen, en tredje ble innesperret i fangehullet for 25 år. Johann VI, som i [[1404]] hadde overtatt rejeringsmakten, foretok sjikanøse tiltak mot Olivier de Clisson. Han ville konfiskere all hans eiendom på grunn av en rettssak so,m Olivier forsøkte å anlegge mot ham. Olivier var på dette tidspunkt dsøende, og godtok bare i helt siste øyeblikk et finansielt kompromiss.