Redigerer Olga av Kyiv (avsnitt)

===Fyrstinne av Kiev===
I år 903 giftet hun seg med [[Igor I av Kiev|Igor I]], som i 912 arvet tittelen storfyrste av Kiev. De fikk en sønn, [[Svjatoslav I av Kiev|Svjatoslav I]]. Etter ektemaken Igors (''Ingvars'') død i år 945 regjerte hun et titalls år som fyrstinne av [[Kievriket]] mens sønnen Svjatoslav fortsatt var mindreårig.

Ifølge Nestorkrøniken hevnet hun sin mann Igors død med flere felttog mot [[drevljanerne]], som brutalt hadde myrdet hennes ektemake. Drevljanerne sendte tyve av sine beste menn, som forsøkte å få henne til å gifte seg med deres fyrste, prins Mal, slik at de gjennom Mal skulle få makten over Kievriket. Olga, fast besluttet på å beholde makten for å gi den videre til sin sønn, lot dem brenne levende. Krøniken nevner lignende grusomme henrettelser hun skulle ha utført, hvorpå hun ødela deres hovedstad Korostenj (nåværende [[Ikorostj]]) og underkuet dem definitivt i [[946]]. Kort etterpå forsvant drevljanerne ut av historien, og med hennes sønnesønn [[Oleg av drevljanerne]] tok [[Rurikætten]] formelt den arvelige makten over deres rike.<ref name="vS" />

Lignende felttog ble foretatt mot stammer som bebodde landet mellom elvene [[Luga (elv)|Luga]] og [[Msta]], hvorpå hun lot oppføre fort langs veien tilbake. Et av disse fort var [[Rjurikovo Gorodisjtsje]] («[[Rurik]]s gamle by»), nær [[Novgorod]].

Ved et besøk i [[Konstantinopel]] år 955 lot hun seg døpes og få undervisning i den kristne tro, og i år 957 foretok hun et andre besøk i Konstantinopel der hun ble praktfullt mottatt av keiser [[Konstantin VII Porfyrogennetos]].

I 959 tok Olga kontakt med kong [[Otto I (tysk-romersk keiser)|Otto I av Tyskland]], med forespørsel om assistanse med å kristne folket i Kiev, og å innsette en biskop. Foruten innføring av kristendommen var det hennes mål å minske avhengigheten av Konstantinopel, og i stedet styrke kontakten med det vestlige keiserdømmet. Som følge av denne forespørsel kom munken [[Adalbert av Magdeburg|Adalbert]] (senere erkebiskop i Magdeburg) som misjonsbiskop til Kiev, men Albert vendte tilbake med uforrettet sak til Tyskland i 962 under en reise der han hans følgesvenner ble drept og han selv bare med stort besvær lyktes i å komme unna med livet i behold. Olgas egen sønn Svjatoslav I skal ha spilt en rolle i biskopens mislykkende misjonsferd.

Olga lyktes ikke med å omvende sin sønn Svjatoslav I til kristendommen, men var sterkt medvirkende til at sønnesønnen og [[Vladimir I av Kiev]] senere lot seg døpe, hvorpå [[den gresk-ortodokse kirke]] ble etablert i [[Kiev]] som offisiell religion i [[Kievriket]] fra 988.

Olga klarte å beholde makten takket være lojaliteten fra sin arme og folket, hun nektet å gifte seg på nytt, og lot sin sønn overta fyrstetittelen på 960-tallet og ledet forsvaret av Kiev under beleiringen i 968.