Redigerer Ole Paus Ibsen (avsnitt)

==Ibsen går i land==
[[File:Ole Paus Ibsen by Johan Bull, Aftenposten, 1915.jpg|thumb|Ole Paus Ibsen, tegnet av [[Johan Bull]]; publisert i ''Aftenposten'' i 1915]]
[[File:Ole Paus Ibsen by Johan Bull, Aftenposten, 1915 - 2.jpg|thumb|Ole Paus Ibsen, tegnet av [[Johan Bull]]; publisert i ''Aftenposten'' i 1915]]
[[File:Ole Ibsen.jpg|thumb|Ole Paus Ibsen i sitt siste hjem på Sjømændenes Gamlehjem i [[Fredriksvern]]]]
Bare et eller to år etter at han tok skippereksamen gikk Ole Paus Ibsen i land og etablerte kolonialhandel i Brevik. 45 år senere fortalte han at han hadde gått lei av sjøen.<ref name="Haave" />

I 1870 ble han gift med enken Anna (eller Anne) Marie f. Bøyesen ([[Ording]]; 1832–1881), som han kjente siden barndommen og som var datter av Knud Ibsens gamle venn Jacob Andreas Bøyesen; hun var født på Erlands Venstøp, og de «ble i voksen alder kjent på nytt da de begge ble en del av dissentermenighetens krets av borgerbarn fra mer eller mindre fallerte familier» skriver Haave. Hun var da enke etter skipper og skipsreder i Brevik Eilert C. Knutzen (1813–1866). Hun hadde blitt med i dissentermenigheten i 1862, to år før Ole.<ref name="Haave" />

[[Ivo de Figueiredo]] kom i arbeidet med sin Ibsenbiografi over en anekdote som fortalte om et kort og ubehagelig møte mellom Ole Paus Ibsen og broren under Henriks Norgesbesøk i 1874. Ifølge anekdoten oppsøkte Ole broren. Haave skriver:
{{sitat|Ole hadde da ikke sett storebroren siden han selv var fjorten år gammel, og ikke egentlig kjent ham siden han var syv år og ble pisket fordi han var for dårlig skuespiller. Storebroren har blitt en skandinavisk stjernedramatiker. Alt tyder på at det gikk godt for Ole også, men innenfor en helt annen målestokk. Han hadde blitt 38 år gammel, kristenekstremist og handelsmann. Barnløs, men gift. Skeptisk til litteratur og gardiner og den slags [...] Henrik Ibsen skal ha åpnet døren og sagt: 'Hvad vil du?' Før lillebroren kom til orde, tilføyde han: 'Jeg ser mig ikke istand til at [...] støtte dig'. Ole skal ha svart til dette at: 'Jeg kom, Henrik, for at see dig – og det har jeg nu gjort. Derfor Adieu'.|Jørgen Haave<ref name="Haave" />}}

Etter den første ektefellens død ble han gift på nytt 23. oktober 1883 med Jenny Petrine Mathilde Elisabeth Myhre (1836–1906), som også tilhørte en borgerfamilie fra Skien som delvis hadde kommet i en vanskelig situasjon; hun var datter av skipsfører Zacharias Myhre og niese av Knud Ibsens nære barndomsvenn, kjøpmann og ordfører [[Christopher Myhre]], som kjøpte Venstøp på tvangsauksjonen i 1843. Jennys far hadde eid den store og bynære gården Skot(t)land, og hun brakte med seg en viss arv i ekteskapet som eneste arving til denne eiendommen.<ref name="Haave" />

Rundt 1880 flyttet Ibsen til Skien og drev kolonial i Melgaardgaarden, før han i 1884 solgte forretningen til søstersønnen [[Carl Stousland]]; forretningen ble imidlertid viderført under navnet Ole Paus Ibsen både i Stouslands tid og senere. J. Borchsenius skriver om ham:
{{sitat|Ibsen var en ualmindelig godlidende mann, alltid snild mot oss barn. Jeg hadde engang vært så uheldig å slå ut en av rutene i hans butikk. Jeg rømte naturligvis straks men betenkte mig på veien, og gikk like inn til Ibsen og sa det var mig som hadde gjort det. Herover blev den eiegode mann så rørt at han fylte mine lommer med rosiner og andre herlige «godter».|J. Borschsenius<ref>J. Borchsenius (1934): ''Skien før branden 1886''. Oslo: Fabritius & sønners forlag. [http://www.slekt.org/books/skien1886/001innledning.html Nettversjon].</ref>}}

Etter dette flyttet han til Tjøme der han var gårdbruker og landhandler på gården Ormelet. Hit prøvde han forgjeves å invitere broren Henrik på besøk. Haave viser til flere eksempler på at medlemmer av familien Ibsen distanserte seg skarpt fra telemarksbønder, og selv som gårdbruker på Ormelet gav Ole Paus Ibsen i et brev han sendte til Henrik Ibsen i 1885 uttrykk for forundring over at Venstøp nå ble eid av «en simpel Bondemand».<ref>[[Jørgen Haave]] (2013): «[https://dev.telemarkmuseum.no/wp-content/uploads/Haave-Jorgen.-Bidrag-til-antologien-Norsk-havekunst-2013.-Utsikten-fra-Ibsens-gutterom-1.pdf Utsikten fra Ibsens gutterom]», i Einar Sørensen (red.), ''Norsk havekunst under europeisk himmel'', Scandinavian Academic Press/Spartacus forlag</ref> Virksomheten på Tjøme ble ingen stor suksess, og hans økonomiske situasjon var dårlig. I 1887 ble Ole Paus Ibsen ansatt som fyrassistent på [[Kvitsøy fyr]] utenfor [[Stavanger]], og ble senere fyrmester. Han bad i forbindelse med søknaden sin berømte bror Henrik om hjelp; Henrik Ibsen skrev i et brev fra København til statsminister [[Johan Sverdrup]] 3. oktober 1887:

{{sitat|Deres excellence!
Min eneste genlevende broder, Ole Paus Ibsen, bosat på Tjømø, søger en fyrvogterpost og beder mig om i denne sag at være hans talsmand hos Deres excellence. Tør jeg i den anledning anholde om Deres excellences velvillige gennemlæsning af indlagte brev og attester? Selv har jeg intet yderligere at anføre. Med udmærket højagtelse Deres excellences ærbødigst forbundne Henrik Ibsen|Henrik Ibsen}}

Etter 17 år som fyrvokter ble han pensjonert og flyttet i 1904 til Sjømændenes Gamlehjem i [[Fredriksvern]], der han døde.<ref name="Haave" /> Han ble intervjuet av sognepresten i Fredriksvern [[Daniel Andreas Frøvig]] for ''[[Morgenbladet]]'' i forbindelse med 80-årsdagen i 1915 og fortalte da en del om sitt liv.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1915-12-15 | tittel = Morgenbladet | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19151215_97_630_1?page=19 | side = 6 }}</ref> Også ''[[Aftenposten]]'' publiserte et større intervju på 80-årsdagen med karikaturer tegnet av [[Johan Bull]].<ref name="aftenposten1915">{{ Kilde bok | dato = 1915-12-19 | tittel = Aftenposten | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19151219_56_647_3?page=5 | side = 6 }}</ref> Ved sin død ble han omtalt som Fredriksverns «høfligste mand» og «litt av en original».<ref>{{ Kilde bok | dato = 1917-02-12 | tittel = Jarlsberg og Larviks Amtstidende | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_jarlsbergoglarviksamtstidende_null_null_19170212_84_36_1 | side = 2 }}</ref>

[[Suzannah Ibsen]] og [[Sigurd Ibsen]] sendte penger til Ole frem til han døde. I et brev fra Anna Stousland – Hedvigs datter – til Ole fremgikk det at de hadde sendt pengene gjennom Anna, men at Ole hadde gjettet seg til at Sigurd var giveren. Anna oppfordret også Ole til å skrive til Sigurd, som hun beskrev som «indesluttet og faamelt, men inderst hjærtevarm og myk».<ref>{{ Kilde avis | dato = 1997-01-11 | tittel = Ibsen og hans foreldre og søsken | verk = Telemarksavisa | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_telemarksavisa_null_null_19970111_75_9_1 | side = 43 }}</ref> Henrik Ibsens svigerdatter [[Bergliot Ibsen]] besøkte sammen med sin mor [[Karoline Bjørnson]] Ole på Sjømændenes Gamlehjem i 1912.<ref>Ranens Tidende (Nordlands Avis) 22. januar 1912</ref>

Ole Paus Ibsen døde 11. februar 1917 på Sjømændenes Gamlehjem i Fredriksvern. En liten gate i [[Brevik]] har navnet [[Ole Ibsens gate]] etter ham.<ref name="Haave" /> Gaten, som også er kjent som «Knivstikker'n», har bare fire numre (2–6).