Redigerer Ole Edvard Møller (avsnitt)

== Båtbygger og seiler ==
For å utnytte dødtid for hans ansatte på gården og tollkontoret, begynte han et lite båtbyggeri. Det ble først bygget prammer og fraktebåter for tollstedet, men etter hvert større båter og i 1862 fikk han solgt en skøyte til Fredrikshald tollkammer. Han fikk også bygget båter til seg selv og ble en ivrig seiler.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Postmester Møller|publikasjon=Seilads|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020091681166_001?searchText=møller&page=63|dato=15.03.1909|hefte=6|sider=42}}</ref> Møller hadde mening om båtenes linjer og konstruerte dem selv som en variant av [[Losskøyte#Skøytetypene|Hvalerskøyta]]. I 1865 hadde han en på 10,15 m lengde (33,3 eng. fot) med 3,75 m bredde<ref name=":2">{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009080703020?page=47|tittel=Beretning om den Internationale Fiskeriudstilling i Bergen i Aaret 1865|etternavn=Udstillings-commiteen|utgiver=J. D. Beyers|år=1865|utgivelsessted=Bergen|sider=15-18}}</ref>. Siden han var opptatt av fiskeriene, seilte han til fiskeriutstillingen Bergen i 1865.

=== Bergensregattaen i 1865 ===
Etter at [[Eilert Sundt]] hadde påpekt i [[1861]] i en artikkel i «[[Folkevennen]]» at omtrent 750 mennesker omkom årlig på havet, og Nord-Norge med de store fiskeriene [[Nordlandsbåt#Eilert Sundts regnefeil om sjødyktigheten|der var overrepresentert]], hadde det blitt mye diskusjon rundt bedre båttyper.

På tidligere fiskeriutstillinger, hadde det bare vært utstilt redskaper og modeller eller tegninger av båter, men på denne kom det også en del båter på egen kjøl. Komiteen tenkte derfor at det kunne være formålstjenlig å ha en kappseilas for å sammenligne de forskjellige båtenes egenskaper. I rapporten etter utstillingen skrev komiteen: «''De forskjellige norske Baadformers Fortrin for hinanden har i de senere Aar saa ofte været omstridt, at Udstillingscommitteen havde fundet det hensigtsmæssigt at benytte Anledningen til at lade foretage en Prøveseilads mellem de fremstillede Baade, for derved om muligt at komme til et Resultat med Hensyn til de forskjellige Formers større eller mindre Sødygtighed og Hurtighed.''»<ref name=":2" />

Det deltok 12 båter, to Hvalerskøyter, en Kristiansandsskøyte, tre Listerbåter, to Stavangerbåter, tre vestlandsbåter og en Nordlandsbåt. Møllers Hvalerskøyte og en Hardangerbåt, var de eneste med dekk hvilket ikke er en fordel i regatta da båtene blir tyngre og får et høyere tyngdepunkt. Men Møller tok en suveren førsteplass etter 51,5 minutters seilas, 4 minutter foran den andre Hvalerskøyta som igjen var 3,5 minutt foran tredje som var en Listerbåt.

Avisen [[Bergensposten (avis)|Bergensposten]] skrev 27/8-1865 utførlig om utstillingen og regattaen<ref>{{Kilde avis|tittel=Den af Fiskeriudstillinges foranstaltede kapseiling|avis=Bergensposten (1854–1893)|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensposten_null_null_18650827_12_69_1?page=3&searchText=møller|dato=27.08.1865|side=3}}</ref>. Møller fikk denne omtalen: «''Baaden No 1 er en ny Dæksbaad tilhørende Hr. Møller, Sponvigen paa Hvalør. Baaden førte revet Storseil – Spritseil – og fuld Fok under Krydsningen og i Fordevind desuden en stor Klyver udspilet tillige med Fokken. Eieren førte selv Kommandoen. Dens Overlegenhed i Seiladsen stod i fuld Harmoni til dens elegante Udseende og Udrustning. Seilføringen skede med en saadan Lethed og Stilhed, at man knapt bemærkede noget Arbeide om bord. 2 Mand stod i Agterlugen, og derfra dirigeredes Baaden; Ingen saaes paa Dækket hverken midt skibs eller forud. Manøvrene skede med en Dygtighed, der gjorde Seiladsen til en fuldendt Kunst. Det Hele gik som en Leg for den. Allerede under den lille Krydstur før Afseilingen viste den, hvilket forunderligt Herredømme den kyndige Fører havde over den. Under en Pres af Seil kom den bidevind stormende frem mod Værftets Brygge. Det saa ud, som den skulde seile sig isænk, men villigt lystrende Roret strøg den med fuld Fart forbi Bryggen i ikke mere end 1 Alens Distance.''»

Av komiteen fikk Møller denne omtalen: «''Ved Undersøgelsen af Baadene, forsaavidt deres Konstruktion og Udførelsen af Arbeidet paa dem angik, fandt Juryen, at den af Committeen i Fredrikshald udstillede, Postmester Møller tilhørende, Hvaløerbaad, der havde viist sig at være en god Seiler, havde en god Konstruktion, ligesom den i det Hele taget var bygget med mere Omhu end Tilfældet er med de almindelige Hvaløer-Lodsbaade, hvorfor den tilkjendtes «hædrende Omtale»''.»<ref name=":2" />

Møller fikk solgt båten og satte i gang å bygge en ny og større båt.<ref name=":1" />

=== Båtstevnet i Stavanger 1868 ===
Etter regattaen i [[Bergen]], gikk diskusjonen høyt rundt hele kysten om hvilken båttype som var best. [[Stavanger]] by inviterte til et stort båtstevne med kappseilas for bruksbåter. Kystkommuner landet rundt sponset loser, fiskere og båtbyggere til å stille med det beste deres distrikt kunne oppdrive.

Omtrent 200 båter deltok. Møller deltok med sin nye båt i en [[Losskøyte|losbåtklasse]] med 21 båter. Han vant igjen, denne gangen i en fire timers seilas hvor han slo nestemann med 42 minutter, raskest av alle uansett klasse. [[Stavanger Amtstidene og Adresseavis|Stavanger Amtstidende]] omtalte seilasen, her gjengitt i Bergensavisen 13/8-1868, med Møller som «''den berømte Møllerske Skøite fra Svinesund, der indtog Hæderspladsen''»<ref>{{Kilde avis|tittel=Regattaen i Stavanger|avis=Bergens Adressecontoirs Efterretninger|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_bergensadressecontoirsefterretninger_null_null_18680813_104_193_1|dato=13.08.1868|side=3}}</ref>.

Regattaen i Stavanger var god reklame for Møller som fikk solgt sin båt til en Bergensmann for 720 Spd, omtrent det dobbelte av hva en ny losskøyte kostet fra en båtbygger.<ref>{{Kilde avis|tittel=Postmester Møller skal have solgt|avis=Aftenposten|dato=20.08.1868|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18680820_9_193_1|side=2}}</ref>

=== Den kravellbygde lystkutteren «Duen» ===
Vel hjemme, satte Møller i gang å planlegge en ny båt. Denne gang ble det en riktig lystbåt og den ble [[Kravellbygging|kravellbygget]]. Den 7. juni 1871 meldte Fredrikshalds Tilskuer, her gjengitt av Morgenbladet<ref>{{Kilde avis|tittel=Lørdag Eftermiddag løb paa vandet ..|avis=Morgenbladet|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_18710612_53_160_1|dato=12.06.1871|side=2}}</ref>: «''Lørdag Eftermiddag løb paa Vandet fra Baadverftet i Svinesund en kravelbygget Lystkutter, den første, som Postmester E. Møller har bygget af dette Slags. Som maaske flere bekjendt, har der fra Hr. Møllers Verft gaaet ikke faa klinkbyggede Baade af den saakaldte Hvaløerfason, af hvilke idetmindste 2 har gjort sig særdeles fordelagtig kjendte ved kapseiladserne i Bergen og Stavanger, hvor de tog første Præmie i sine respektive Afdelinger.''»

=== Regattaen i Gøteborg 1871 ===
I mai [[1871]] utlyste [[Göteborg|Gøteborg]] en internasjonal regatta som skulle gå i august for både lystbåter og bruksbåter. 81 lystbåter og 61 bruksbåter meldt seg på.

På seilasen nedover fikk Møller med seg en journalist fra Fredrikshalds Tilskuer som beskrev turen, med bl.a. denne beskrivelsen, gjengitt 8. august 1871 i Aftenposten<ref>{{Kilde avis|tittel=Til Regattaen|avis=Aftenposten|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18710808_12_182_1|dato=08.08.1871|side=2}}</ref>: «''Postmester Møllers [[Kravellbygging|kravelbyggede]] Dæksbaad, med hvilken Deres Brevskriver fulgte, viste sig som en fortrinlig Seiler, let at styre og saa smidig i sine Bevægelser, at man knapt kunde mærke Bølgernes Slag mod dens Boug. Vinden var hele Tiden sydlig, saa vi jevnlig maatte krydse og paa lange Strekninger vende hvert Øieblik i de trange Løb, hvorigjennem vi for; men alligevel avancerede vi dog daglig i Gjennemsnit en [[Sjømil|Mil]] i Timen'' [red. anm: Mil = 1 [[sjømil]] = 4 n.m, dvs. 4 knop] ''og — endskjønt jeg ikke for nogens Vedkommende vil foregribe den Dom, som en høiere Autoritet snart skal fælde over den smukke Regattaflaade, der nu ligger fortøiet ved "Påleverket" paa Gøteborgs Havn med Mast ved Mast, indhyllet i en broget Sky af Flag og Vimpler, og en stadig Gjenstand for Beskuelse, Bemærkninger og Gisninger, om denne eller hin vil vinde Prisen — kan jeg dog ikke afholde mig fra at fortælle, at vi seilede forbi alle de Fartöier, som var i fölge med os, naar herfor maatte undtages en Lystkutter fra [[Oslo|Kristiania]]'' [[Oslo|[Oslo]]]'', der under en svag bris vandt et Par [[Kabellengde|Kabellængder]] foran oss paa en [[Sjømil|Mils]] Vei, medens vi havde Overtaget i Søgang og under den vanskelige Krydsing i Skjærene.''»

Regatta var en ganske ny ting og en stor begivenhet. [[Aftenposten]] skrev<ref>{{Kilde avis|tittel=Regattaen ved Gøteborg|avis=Aftenposten|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_18710809_12_183_1|dato=09.08.1871|side=2}}</ref> at den «''havde fremkaldt et storartet Liv i Gøteborgs Havn. Paa Kaierne, Stranden og de nærliggende Bjerghøider havde Tusinder samlet sig for at nyde Skuet.''» Havnen var full, inklusive 22 dampskip med full flagging. Disse tok om bord 6.000 passasjerer og var derved ganske «''overfyldte''». I tillegg var det tilskuere i hundrevis av seil- og robåter. Det var også flere av marine-dampskip med bl.a. prins Oscar og dommerkollegiet. Norske marine stilte også. Regattaen startet ved at båtene lå fortøyd i bøyer med seilene nede til startskuddet gikk.

Møller deltok med sin nye lystkutter «Duen». Båten er i de ovenstående avisartikler omtalt som [[Kutter (skrogform)|kutter]] og han var denne gang plassert i en av lystbåtklassene. På ny var han først i mål. [[Oscar II|Prins Oscar]] som delte ut premiene, påpekte at Møller riktignok hadde gjort et lite brudd på seilreglementet, men da han lå så langt foran sine konkurrenter både «''i seilas og manøverferdighet''», ble han likevel tilkjent 1. premie, et sølvfutteral.

Hvalerskøytene, både fiskeskøytene og [[Losskøyte|losbåtene]], gjorde så godt som rent bord i sine klasser. I fiskebåtklassen vant en mann man skulle høre mer fra opp gjennom årene, Bartold Hansen. Premien her var 30 makrellgarn. Barthold Hansen var fisker og los og bygget sine egne Hvalerskøyter. Som Møller solgte han dem etter noen gode regattaer, og etter sigende, ofte med god fortjeneste.

En annen senere kjent person som også deltok i denne regattaen, var [[Colin Archer]]. Han stilte med sine to første lystbåter bygget [[1867]] og [[1870]]. Disse var av engelsk form med lengde 26 fot og således mindre enn Hvalerskøytene, og de var [[Klinkbygging|klinkbygget]] og halvdekket. Archer lå en stund i teten med den han seilte i en lystbåtklasse, men endte på 3. plass. Vel hjemme etter denne seilasen, bygde han sin første losskøyte inspirert av Hvalerskøyta kombinert med lystbåtenes linjer.