Redigerer Ole Christian Kvarme (avsnitt)

== Diskusjon før utnevnelsen til biskop i Oslo ==
I en lang nominasjons- og avstemningsprosess til bispestolen i Oslo ble Kvarmes lojalitet til et vedtak fra Den norske kirkes øverste organ kirkemøtet fra 1997 fremhevet som et problem av motstandere av hans kandidatur. Den avtroppende biskop, [[Gunnar Stålsett]], hadde i ord og handling fristilt seg fra dette vedtaket, blant annet ved å ansette prester som levde i homofilt samliv og ved å presteordinere kandidater som levde i slike forbindelser, og dette var blitt vel mottatt blant annet i sentrale politiske kretser i hovedstaden. Alle de to eller tre øvrige kandidater som regjeringen hadde til utvalg ved rådgivningsprosessens avslutning, hadde tilkjennegitt en holdning som lignet på Stålsetts.

Selv ytret Kvarme seg lite om saken i de månedene striden rundt ham stod på. Til avisen [[Vårt Land]] svarte han på spørsmålet «Hvilken utvikling vil du arbeide for i kirkens forhold til homofile?» på følgende måte: «Jeg mener Kirkemøtets vedtak i 1997 var et riktig vedtak. Samtidig har vi et stort arbeid å gjøre for å la [[homofil]]e og [[lesbisk]]e kjenne seg hjemme i menighetens fellesskap – enten de har valgt å leve alene, eller de har gjort andre valg. I dette henseende har jeg i eget bispedømme løftet frem som god veiledning betenkningen fra biskopene [[Ola Markus Steinholt|Steinholt]] og [[Ole D. Hagesæther|Hagesæther]] i 1997, om ''Homofili og sjelesorg''.»

Kvarme blir omtalt{{av hvem}} som en moderat konservativ.{{tr}}