Redigerer Ole Anton Qvam (avsnitt)

=== Stortingsrepresentant ===
Hans politiske løpebane startet lokalt, og han markerte seg tidlig ved å grunnlegge [[Sparbu]] og Egge sparebank i [[1872]], hvor han var styreformann [[1873]]–[[1886]]. Også formann i Stenkjær Dampskibsselskab. Medlem av Stod herredsstyre fra [[1867]], ordfører [[1868]]–[[1869]]. Ordfører i Egge 1869–[[1885]]. Qvam ble deretter valgt inn på Stortinget for Nordre Trondhjems amt [[1874]]–1885, og for Søndre Trondhjems amt 1885–[[1888]]. Han samlet nordtrønderbenken til å danne den radikale fløyen av opposisjonen, og Nordre Trondhjems amt fikk tilnavnet «det røde amt».<ref name="NBL" />

Hans viktigste innsats som lovgiver var i forarbeidet til en ny straffeprosesslov og innføringen av juryordningen av 1887.

Han gikk tidlig inn for [[målsaken]], og foreslo så tidlig som i [[1874]] at [[norrønt språk|norrønt]] og [[landsmål]] skulle innføres ved lærerseminarene. Påvirket av sin ektefelle ble Qvam også en tidlig talsmann for allmenn stemmerett, også for kvinner, og at kvinnene skulle være [[myndig|fullmyndige]] som gifte og at [[særeie]] skulle være utgangspunkt mellom ektefeller. Qvams forhold til Johan Sverdrup ble etterhvert anstrengt, da Qvam var kompromissløs i kampen for [[parlamentarisme]] i [[1884]]. Qvam motsatte seg dessuten kongens bevilgningsveto under forfatningsstriden.

Han ble så satt på utsiden av politikken i noen år grunnet sitt rykte for å være en fremstående radikaler.<ref name="NBL" /> På nytt på Stortinget for Søndre Trondhjems amt [[1894]]–[[1897]], og Nordre Trondhjems amt 1897–[[1903]]. Han var formann i [[Stortingets protokollkomité]] [[1877]]–[[1879]], og [[Stortingets justiskomité]] [[1880]]–1888. President i [[Lagtinget]] [[1882]]–1885, og president i [[Odelstinget]] [[1886]]–1888.