Redigerer Oldtidens egyptiske religion (avsnitt)

=== Tilknytninger mellom gudene ===
De egyptiske gudene hadde komplekse innbyrdes forhold og slektskap, noe som delvis reflekterte vekselvirkningen og samhandlingen til de krefter de representerte. Egypterne grupperte ofte gudene sammen for å avspeile disse forholdene. En del gudegrupper var av ubestemmelig størrelse, og var knyttet sammen ved deres lignende eller beslektede funksjoner. Disse besto ofte av mindre guddommer som hadde liten individuell identitet. Andre kombinasjoner knyttet uavhengige guddommer sammen basert på symbolsk betydning i henhold til tallenes mytologiske betydning;<ref>Bestemte nummer var ansett som hellige eller magiske, særskilt 2, 3, 4, 7</ref> eksempelvis ble to guder satt sammen som par ved at de representerte dualiteten av motsatte fenomener. En av de vanligste kombinasjonene var en familietriade bestående av en far, mor og et barn som ble dyrket sammen. En del grupper hadde utstrakt betydning. En slik gruppe, [[enneade]] («de ni»), plasserte ni guder i et teologisk system som var involvert i de mytologiske områdene skapelse, kongedømme, og etterlivet.<ref>Wilkinson (2003), s. 74–79.</ref>

Forholdet mellom guddommene kunne også bli uttrykt i prosessen av [[synkretisme]] hvor to eller flere guder ble knyttet sammen for å danne en sammensatt guddom. Denne prosessen var en anerkjennelse av til stedeværelsen av en gud «i» en annen når den andre guden tok en rolle som tilhørte den første. Disse forbindelsene mellom gudene var flytende, og representerte ikke endelig sammenblanding av to guder i én; av den grunn kunne en del guder utvikle tallrike synkretiske forbindelser.<ref>Dunand & Zivie-Coche (2005), s. 27–28.</ref> Tidvis kunne synkretisme kombinere guddommer med meget lignende karaktertrekk. Ved andre tider ble guder av meget forskjellig vesen slått sammen, som da Amon, guddom for de skjulte krefter, ble knyttet sammen med [[Ra (gud)|Ra]], guddom for solen. Den resulterende guden, ''Amon-Ra'', var således de forente kreftene som lå bak alle ting med den største og mest synbare kraft i verden.<ref>Wilkinson (2003), s. 33–35.</ref>