Redigerer Olav Sletto (avsnitt)

=== ''Gildet'' og ''Broder Hans'' ===
I 1932, hundre år etter Bjørnsons fødsel i 1832, kom boka ''Gildet''. Forbildet er tydeligvis [[Platon]]s ''Symposion'' (Gjestebudet). Fire karer stifter en slags klubb som de kaller ''Klunken''. De fire gir seg selv greske navn, og boka handler om et gjestebud der temaet er [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Alle har forberedt seg til samværet, og Bjørnson blir belyst fra ulike synsvinkler. Boka gir i sum et interessant bilde av Bjørnsons innsats med vekt på ætt og arv og sentrale emner i hans diktning, bl.a. hvordan kristendommen er behandlet i diktningen. Dramaet ''Over Evne 1'' får en innsiktsfull tolkning. Det er ikke kristendommen i seg selv som er over evne, men den edle presten Sang som fristes til å overstige de grenser som er satt for menneskene. ''Over Evne 1'' leses altså som en tilnærmet klassisk hybristragedie.  Bjørnsons kristendomssyn, slik det framstilles i boka, synes til slutt å falle sammen med budskapet i Bård skolemesters vise i ''En glad Gut'' (1860): «Elsk din næste, du kristen sjel». I resonnementet trekkes også den sene boka ''Paa Guds veje'' (1889) inn.

En av de fire forteller om en audiens hos den aldrende Bjørnson i 1908. Skildringen bygger på et autentisk møte mellom Bjørnson og Sletto.

''Gildet'' lar det framgå at Bjørnson var bundet til rullestol, og at han må ha snakket mye om fransk diktning, bl.a. om [[Victor Hugo]]. Han var tindrende klar, og framstilles bl.a. slik:

:::«Lippone er faste. Underlippa jamvel tung. Men det er noko kjenslefylt og levande over munnen som talar. Røysti er klaar og formar ordi vent. Kvart ord blir sendt ut av ei vidunderleg hag tunge. Naar ordi lyder i romet, er det som dei er nye og brukte for aller fyrste gongen.».<ref>Sletto 1932, ''Gildet'' s. 38</ref>

Samtalen kommer inn på en prest som offentlig har beskyldt Bjørnson for å hate kristendommen. Dette har åpenbart gjort den gamle vondt, og følgende ord lyder fra Bjørnsons munn:

:::«Hvordan skulde jeg hate Kristi Kjærlighets-evangelium – jeg – som selv ikke hadde stort annet å bære ut i alt jeg skrev?»<ref>Sletto 1932,''Gildet'' s. 41.</ref>

I 1948 kom dokumentarromanen ''Broder Hans''. Hovedpersonen er [[Hans Nielsen Hauge]], som framstilles med god kjennskap til Hauges liv og virke, og med særlig vekt på hans tilknytning til Hallingdal.