Redigerer Olav Oksvik (avsnitt)

===Aura-verket===
Oksvik engasjerte seg fra før krigen med utbygging av [[Aura kraftverk]].<ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Kjølås, Gerhard | utgivelsesår = 1969 | tittel = Olav Oksvik: mannen og politikaren | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Rune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052404043 | side = }}</ref> I 1937 ble Oksvik utpekt til formann i et arbeidsutvalg for utbygging Aura. Utvalget la frem planer for omfattende utbygging og bruk av elektrisk strøm fra det planlagte kraftverket, blant annet elektrifisering av jernbaner, overføring til Østlandet og storindustri på [[Sunndalsøra]]. Vassdragsvesenet advarte mot utbygging på grunn av usikker avsetning av strømmen. Det påbegynte anlegget ble over mange år holdt i stand til stor kostnad for [[Bergen Privatbank]] som eide anlegget. Arbeidet ble tatt opp igjen av den tyske okkupasjonsmakten og igjen lagt på is. I 1944 var Oksvik (som «illegal» fylkesmann) og overingeniør Edvard Svanøe på befaring i nedbørsfeltet under dekke av å være på fisketur. De to arbeidet med planer for utbygging etter krigen. [[Einar Gerhardsen]] var på befaring høsten 1945. Oksvik mente Auraverket var viktig for kraftforsyning i distriktet og etablering av jernverk eller aluminiumsverk var underordnet. Stortinget vedtok utbygging i oktober 1947 etter forslag fra [[Vassdragsvesenet]]. Petter Erik Innvik skriver i historien om verket at Oksviks arbeid var vesentlig for at Aura-verket ble realisert etter krigen. Oksvik gikk inn for etablering av aluminiumsverk på Sunndalsøra. Oksvik var i konflikt med direktøren ved aluminiumsverket da Oksvik gikk inn for at aluminimumsproduksjonen måtte stanse de månedene det var knapphet på elektrisk kraft i distriktet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Innvik, Petter Erik  | utgivelsesår = 1993 | tittel = Verket: Sunndal verks historie gjennom 40 år | isbn = 8299302404 | utgivelsessted = Sunndal | forlag = Hydro aluminium | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042348013 | side = }}</ref> Oksvik var i protest ikke tilstede da industriminsteren åpnet aluminiumsverket i april 1954. Han mente den tørre vinteren ville skape kraftmangel når smelteverket ble satt i drift. Etter at den syvende generatoren i Aura-verket ble satt i drift i 1956 var dette landets største kraftverk.<ref name="Loseth" />

I 1946 gikk Oksvik mot planen om [[Norsk Jernverk|jernverk]] i [[Mo i Rana]] med kraft fra [[Glomfjord]]. Oksvik la i Stortinget frem et motforslag om jernverk i [[Orkanger]] forsynt med kraft fra Aura. Oksviks forslag fikk 42 stemmer og  Glomfjord/Rana-planen fikk 102 stemmer.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Johan  | utgivelsesår = 1971 | tittel = Elektrisitetslandet Norge: fra norsk vassdrags- og elektrisitetsvesens historie | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052104026 | side = }}</ref>

I 1963 ble statue av Oksvik satt opp ved rådhuset på Sunndalsøra.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Olav Berntsen Oksvik|url=http://snl.no/Olav_Berntsen_Oksvik|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-05-20|besøksdato=2021-05-21|språk=nb|fornavn=Berge|etternavn=Furre}}</ref>