Redigerer Olaudah Equiano (avsnitt)

== Pioner i abolisjonistsaken ==
[[Fil:The interresting narrative of the life of Olaudah Equiano.jpg|thumb|Forsidesatsen til Equianos selvbiografi]]
Equiano reiste til London og ble snart involvert i [[abolisjonisme|abolisjonistsaken]], det vil si kampen mot slaveriet. Bevegelsen hadde funnet sine sterkeste forkjempere blant kvekerne, men Equiano var metodist, påvirket av [[George Whitefield]]s evangelisering i den nye verden.

Equiano viste seg som en populær taler. Han ble introdusert til mange innflytelsesrike som oppmuntret ham til å skrive og utgi sin livshistorie. Equiano ble støttet finansielt av filantropiske abolisjonister og religiøse velgjørere. Hans forelesninger og forberedelser for boken ble promotert av blant annet [[Selina Hastings, grevinne av Huntingdon]].

Hans fortelling overrasket mange over kvalitet i dens billedbruk, beskrivelser og generelle litterære stil. En del som ennå ikke hadde blitt støttespiller for abolisjonistsaken følte skam da de lærte om hans lidelser. Boken, som hadde tittelen ''Den interessante fortellingen om livet til Olaudah Equiano, eller Gustavus Vassa, afrikaneren'' (''The Interesting Narrative of the Life of Olaudah Equiano, or Gustavus Vassa, the African''), ble første gang utgitt i 1789 og ble raskt trykket opp i nye opplag. Det er et av de tidligste eksempelet på en utgitt bok av en afrikansk forfatter. Det var den første innflytelsesrike selvbiografi av en tidligere slave, en såkalt [[slavefortellinger|slavefortelling]]. Equianos personlige redegjørelse av slaveriet og hans erfaringer som en svart innvandrer på 1700-tallet førte til en sensasjon da den ble utgitt i 1789 og boken ble en voldsom drivkraft for den voksende antislaveribevegelsen i Storbritannia.

Equianos fortelling begynte i den vestafrikanske landsbyen hvor han røvet til slaveri i 1756. Han gjenfortalte levende skrekken: «Jeg ønsket nå besøk av den siste venn, Døden, til å forløse meg.» Den unge Equiano ble tatt med til en plantasje i Virginia hvor han ble vitne til tortur. Slaveri, forklarte han, brutaliserte alle — slavene, deres voktere, plantasjefruene, og hele samfunnet.

Selvbiografien gikk videre til å beskrive hvordan Equianos hendelser førte ham til London hvor han giftet seg inn i det engelske samfunn og ble en ledende abolisjonist. Hans framstilling av den beryktede slaveskipet Zong hvor 133 slaver ble kastet over bord midtveis i Atlanteren for at eierne skulle kunne kreve forsikringspengene, sjokkerte nasjonen. Equianos bok ble hans mest varige bidrag til abolisjonistbevegelsen da boken levende demonstrerte at afrikanere var mennesker foruten at slaveri var umenneskelig.

Boken var ikke bare et eksemplarisk verk innenfor engelsk litteratur av en ny, afrikansk forfatter, men den gjorde også Equiano rik. Inntektene ga ham uavhengighet fra velgjørere og det mulig for ham følge sin egen sti. Han arbeidet for å forbedre de økonomiske, sosiale og utdannelsesforholdene i Afrika, særlig i [[Sierra Leone]].

Equiano mintes sin barndom i Essaka, en landsby i sørøstlige [[Nigeria]]. Hans redegjørelse av de tradisjonelle afrikanske livet før ankomsten av den europeiske slavehandelen er unik. Like betydningsfull er framstillingen av Equianos liv som sjømann, inkludert reisene mellom [[Nord-Amerika|Nord-]] og [[Sør-Amerika]], [[Tyrkia]] og [[Middelhavet]]. Han deltok også i viktige sjøslag mot franskmennene i [[syvårskrigen]] og var med på å søke etter [[nordvestpassasjen]] på Phipps ekspedisjon i 1772–1773.

I 1776–1777 var Equiano engasjert av en doktor Irving for å reise sammen med ham for å etablere to plantasjer, en på Jamaica og den andre på [[Mosquitokysten]] i vestlige Karibia. Equiano skulle håndtere plantasjen på Mosquitokysten og han valgte slaver «fra min egen nasjon», antagelig fra [[Igbo (folkegruppe)|igbostammen]], for denne oppgaven. Plantasjen ble etablert i nærheten av Gracias a Dios i dagens [[Honduras]]. Han møtte og beskrev de lokale [[Miskito-folket|miskitolederne]], foruten at han også ga opplysninger om dette urfolket i seg selv. Etter en del tid her reiste han tilbake til [[Jamaica]], men ble første delvis gjort til slave og satt til å kappe [[mahogni]]trær og nesten solgt som slave igjen. På Jamaica forsøkte han, men klarte ikke å få utbetalt sin lovte lønn.

Equiano nedtegnet sin egen og [[Granville Sharp]]s sentrale rolle i den britiske abolisjonistbevegelsen. Som en betydelig stemme i bevegelsen henvendte han seg til dronningen av Storbritannia i 1788. Han ble utpekt til en ekspedisjon for å bedre forholdene for fattige svarte i Sierra Leone, en britisk koloni på vestkysten av Afrika. Han ble avskjediget etter å ha protestert mot det finansielle vanstyret.<ref>''Longman Anthology of British Literature'', bind 2A: ''The Romantics and Their…'' , s. 211.</ref>