Redigerer Ola Tunander (avsnitt)

=== Dialogprosjekter og publikasjoner om sikkerhet, identitet og regionbygging ===
Fra begynnelsen av 1990-tallet publiserte Tunander arbeider om militær strategi, «confidence-building»,<ref>O. Tunander, ''Cold Water Politics: The Maritime Strategy and Geopolitics of the Northern Front'' (London: Sage, 1989); ‘Four Scenarios for the Norwegian Sea’, in Kari Möttölä, ed., ''The Arctic Challenge – Nordic and Canadian Approaches to Security and Cooperation in an Emerging International Region'' (Boulder: Westview Press, 1988); “Naval Hierarchies – European ‘Neutralism’ and Regional Restraint at Sea”, in Sverre Lodgaard, ed., ''Naval Forces – Arms Control and Confidence-Building'' (London: Sage, 1990).</ref> regionbygging<ref>O.S. Stokke and O. Tunander eds., ''The Barents Region: Regional Cooperation in Arctic Europe'' (London: Sage, 1994); O. Tunander, “Geopolitics of the North, Geopolitik of the Weak – A Post-Cold War Return to Rudolf Kjellén”, ''Cooperation & Conflict'', vol. 43, no. 2, June, 2008.</ref> og USAs militære strategier.<ref>O. Tunander, “Bush’s Brave New World: A New World Order - A New Military Strategy”, ''Bulletin of Peace Proposals'' (later ''Security Dialogue''), vol. 22, no. 4, 1991</ref> Han ledet en nordisk forskningsgruppe, «Et nytt Europa», fra midten av 1980-tallet, i samarbeid med professor Ole Wæver, grunnleggeren av Københavnskolen om Internasjonale relasjoner og med senere forsvars- og utenriksminister [[Espen Barth Eide]] og professor [[Iver B. Neumann]], forskningssjef ved [[Norsk utenrikspolitisk institutt]]. Sammen med diplomaten Sverre Jervell utviklet gruppen begrep for samarbeid i Østersjøregionen og den senere [[Barentsregionen]].<ref>Tunander (2008)</ref> Professor Robert Bathurst (PRIO og U.S. Naval Postgraduate School) og Tunander tok initiativ til norsk-russiske dialogseminarer tidlig på 1990-tallet. I 1993-94 var han sammen med Olav Schram Stokke redaktør for den første boken om Barentsregionen, ''The Barents Region'', med bidrag av bl.a. utenriksministrerne [[Johan Jørgen Holst]] og [[Andrej Kosyrev]] og med forord av [[Thorvald Stoltenberg]]. Tunander skrev artikler om Nord-Europa og nordisk samarbeid.<ref>{{Cite web|first=Ola |last=Tunander |publisher=Norwegian Ministry of Foreign Affairs |url=http://odin.dep.no/odin/engelsk/norway/foreign/032005-990418/dok-bn.html |title=Nordic Cooperation |accessdate=3. november 2010 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20050312142345/http://odin.dep.no/odin/engelsk/norway/foreign/032005-990418/dok-bn.html |archivedate=2005-03-12 |url-status=dead }}; Tunander, ”Nordic Cooperation”, ''Odin'', (Information from the Government and Ministries, Norwegian Ministry of Foreign Affairs, Oslo 1999); Tunander, "Norge og Norden", i Torbjørn Knutsen, Gunnar Sørbø og Svein Gjerdåker, ''Norges utenrikspolitik''(Oslo: Cappelens forlag 1995), s. 260-277; Tunander, “Norway, Sweden and Nordic Cooperation” in Lassi Heininen and Gunnar Lassinantti, eds, ''The European North – Hard, Soft and Civic Security'' (Stockholm: The Olof Palme International Center / Arctic Centre, University of Lapland 1999), s. 39-48; Tunander, ”Norway's Post-Cold War Security – Between Friend and Foe, or between Cosmos and Chaos”, s. 48-63 in Anders Orrenius & Lars Truedsson, ''Visions of European Security Policy – Focal Point Sweden and Northern Europe'' (Stockholm: The Olof Palme International Center 1996).</ref> Han skrev og redigerte to svenske bøker om makt, identitet og territorium, og var medredaktør for ''Geopolitics in Post-Wall Europe'' (1997). Flere av disse forskningsprosjektene ble utført på oppdrag for Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet i Norge. Etter 2000 arrangerte Tunander nordisk-kinesiske dialogkonferanser, som et samarbeid mellom Kinas Utenrikspolitiske institutt og de nordiske utenrikspolitiske instituttene og fredsforskningsinstituttene.