Redigerer Oktogonale kirker i Norge (avsnitt)

=== Tårn og tak ===
Noen åttekantkirker har klokkene i takrytter midt over skipet. Taket over skipet kan være utformet som et [[telttak]] med fall i alle retninger, som Grytten kirke. Gamle [[Vrådal kirke]] hadde også slik takrytter og klokkene ble betjent med en snor som hang ned i midtgangen. I Stordal gamle kirke går også et tau fra klokkene gjennom himlingen til midtgangen. Andre har tårnet for enden av skipet og sammenbygget med våpenhuset, for eksempel [[Røros kirke]].

Den åttekantede formen på skipet kan gi stor avstand mellom ytterveggene som i [[Vang kirke (Ridabu)|Vang kirke]]. Blant annet i [[Stordal gamle kirke]], i [[Norddal kirke]]<ref name=":0" /> og i Dolstad kirke<ref name="Dolstad" /> understøttes tak og tårn av søyler som går ned i kirkerommet. [[Domenico Erdmann]] beskrev Tresfjord kirke som teltarkitektur der tempelteltet børes av fire søyler.<ref name="Eidhamar" />

[[Tangen kirke (Stange)|Tangen kirke]] har en form for kuppel eller krone på toppen av telttaket og denne bæres av åtte søyler i kirkerommet. I Vang kirke er det ikke søyler som understøtter det lange spennet og som gir et rom på 500&nbsp;m<sup>2</sup> uten søyler.<ref>Imerslund, Knut: To essays om Abraham Pihl. Rapport nr 4/2005. Høgskolen i Hedmark.</ref> Lønset kirke har et spenn på opp mot 15 meter uten støtte av søyler.<ref name="Vreim1939" /> Gamle Vrådal kirke hadde heller ikke søyler.

[[Mansardtak]] har vært brukt, blant annet på Sør-Fron kirke.<ref>{{Kilde www|tittel = Barokken i Norge|url = http://www1.uis.no/fag/Learningspace_kurs/guide/Tidslinjer/Arkitekturhistorie/tekstsider/barokken/n_barokken.htm|verk = Universitetet i Stavanger|besøksdato = 2015-12-03|arkiv-dato = 2015-12-08|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20151208081219/http://www1.uis.no/fag/Learningspace_kurs/guide/Tidslinjer/Arkitekturhistorie/tekstsider/barokken/n_barokken.htm|url-status=død}}</ref> [[Valmtak]] finnes blant annet på Tynset kirke. Takformen med et lite knekk mellom den bratteste nederste flaten og den litt slakere øverste mot møne eller takrytter er sjelden i Norge og stort sett bare brukt på oktogonale kirker. Eksempler på kirker med slik knekk på takflaten er Røros, Sør-Fron, Klæbu og Støren.<ref name="Hosar1992" />