Redigerer Oktoberrevolusjonen (avsnitt)

=== Industrialiseringen tar til, en marxistisk bevegelse vokser frem ===
[[Fil:(Cotton textile mill interior with machines producing cotton thread, probably in Tashkent) (LOC) (9631428466).jpg|thumb|En tekstilfabrikk i [[Tasjkent]], ca. 1905-15. Industrialiseringen av Russland ga landet en arbeiderklasse som levde under kummerlige forhold, noe som bidro til fremveksten av den marxistiske bevegelsen.]]
[[Den andre industrielle revolusjonen|Industrialiseringen]] begynte sent i Russland. Det var en viss industriutvikling etter 1861, men i 1890 var det likevel bare én og en halv million industriarbeidere i landet. Det var først med [[Sergej Witte]]s tid som finansminister fra 1892 at det ble fart på industriutviklingen. Gjennom «Witte-systemet» trakk Russland til seg utenlandsk kapital, og i årene frem til århundreskiftet ble produksjonen av [[kull]], [[jernmalm]] og [[petroleum]] tredoblet. Jernbanen ble utbygget i ekspressfart, med [[den transsibirske jernbanen]] som det mest kjente prosjektet. Industriutbyggingen førte med seg at mange flyttet til byene for å søke arbeid, men forholdene blant arbeiderne i byene var dårlige. Det var lange arbeidsdager, lav lønn, dårlige boforhold, mange arbeidsulykker og hard disiplin. Fagforeninger og politiske partier var forbudt.<ref name="Wood-840-866" />

De dårlige forholdene gjorde at det snart utviklet seg en klassebevissthet blant industriarbeiderne, og det var urolige forhold der arbeidskonfliktene vokste. Mange industriarbeidere ble mottagelige for revolusjonære budskap, og det var i disse miljøene den russiske marxismen vokste frem på slutten av 1890-tallet. [[Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet]] ble stiftet i 1898, med den unge intellektuelle [[Vladimir Lenin]] som en sentral figur. Partiet hadde de første årene ingen formell organisasjon, intet partiprogram, og ingen medlemslister, og eksisterte dermed i praksis bare på papiret. Allerede i 1903 ble partiet splittet i to fraksjoner: [[bolsjeviker]] og [[mensjeviker]]. Disse utviklet seg etterhvert til to selvstendige partier, på tross av flere forsøk på å samle dem. Lenin hørte til bolsjevik-fraksjonen, som på tross av navnet (som betyr «flertallsmann») egentlig var mindretallet i partiet.<ref name="Wood-860-925" />

Etter at keiser [[Aleksander II av Russland|Aleksander II]] var blitt myrdet i et attentat 1881 ble han etterfulgt av sønnen, [[Aleksander III av Russland|Aleksander III]]. Den nye keiseren avbrøt alle former for sosiale og politiske reformer, og ga innenriksdepartementet utvidede fullmakter til politisk overvåkning, arrestasjon og deportasjon [[Fengsling uten lov og dom|uten lov og dom]]. Denne unntakstilstanden &ndash; offisielt med det uskyldige navnet «vedtekter for tiltak for bevaring av den nasjonal orden og offentlige fred» &ndash; var i utgangspunktet ment å være midlertidig da den ble innført kort tid etter drapet på Aleksander II, men ble systematisk fornyet hvert tredje år frem til 1917. Russland var i praksis blitt en politistat, og Lenin omtalte de drakoniske lovene for «Russlands ''[[De facto|de-facto]]'' grunnlov».<ref name="Wood-795-806" />