Redigerer Ogham-skrift (avsnitt)

== Kulturmøte mellom irsk og norrønt ==
[[Fil:Myths and legends; the Celtic race (1910) (14760479206).jpg|thumb|Utskjæring av Ogham-bokstaver i en steinsøyle – illustrasjon av Stephen Reid i ''Myths & Legends of the Celtic Race'', 1911.]]
Utenfor Irland er det funnet ogham-inskripsjoner hovedsakelig i den post-romerske områdene i Wales, Skottland, Man og Cornwall, men det er også funnet eksempler så sentralt som i romerske [[Silchester]] i [[Hampshire]], og så fjernt som på Orknøyene. Hvor dette alfabetet ble benyttet til å skrive ikke-goidelske språk ble det funnet på nye symboler, gamle ble tilpasset eller særskilte symboler ble doblet for å representere ulike lyder.<ref name="Swift"/> Eksempelvis har det blitt avdekket en ogham-inskripsjon som dekket tegn for å representere norrøne begreper slik som ''dattur'' («datter») og ''krosk'' («kors»). Et besnærende eksempel hvor de to kulturkretsene norrøn og irsk møtes er i [[Killaloe]] i grevskapet [[Clare (grevskap)|Clare]] hvor et steinkros (hvor armene på korset er slitt av) fra kanskje rundt tiden 1100 er en dedikasjon til en nordmann ved navn Torgrim. På den ene siden av stein står navnet til nordboeren i runer og på motsatte side er det en velsignelse for ham i orgham.<ref>[https://mallonireland.com/blogs/news/ogham-stones Ogham Stones], ''Mallon Ireland''</ref><ref>[The https://celticlifeintl.com/the-origins-of-ogham/ {{Wayback|url=https://celticlifeintl.com/the-origins-of-ogham/ |date=20230217115831 }} «Origins of Ogham»], ''Celtic Life International'' 12. november 2022</ref> 

Berøringspunktene mellom den norrøne og gæliske kulturkretsene har et fascinerende møte i Skottland. Richard Cox fra keltiske studier ved [[University of Aberdeen|Universitetet i Aberdeen]] har avdekket at flere ogham-inskripsjoner som tidligere var antatt å representere piktisk språk, men som først viste seg å bli forståelige da de bli lest som norrønt. Mange av steinene registrerte inskripsjonene hvem som hogde steinen og til hvems minne som den ble reist for. Av de 19 steinene som ble undersøkt på Orknøyene og i Skottland, hugget mellom 1050 og 1225, omfatter omtrent halvparten ogham-skriftene på norrønt språk. Det er derimot ikke funnet noen ogham-inskripsjoner i [[Norge]] eller [[Skandinavia]].<ref name="Aberdeen">[https://www.abdn.ac.uk/mediareleases/archive/1999/pr415.hti «Pictish stones give up secrets of centuries old puzzle»], ''University of Aberdeen'' 1999</ref>

{{sitat|Denne oppdagelsen er av stor betydning for vår forståelse av den tidlige historien til Skottland og Skandinavia. Det er mange bevis, for eksempel via stedsnavn, på skandinavisk innflytelse i enkelte deler av Skottland, men disse steinene gir klare bevis på sterke koblinger mellom Skottland og Norge i områder der andre bevis er begrenset. I Skandinavia ville minneinnskrifter som de i Skottland være skåret ut i runer, og ikke ogham. Spørsmålet er hvorfor disse steinene er skåret ut på norrønt, men bruker et skriftsystem utviklet i den gælisktalende verden. Bevisene tyder på sterke koblinger i språk og læring og i religiøs skikk mellom norrøne og gælisktalende samfunn. ''– Richard Cox''<ref name="Aberdeen"/>}}

Overlappingen av kulturer i Skottland og de norrøne øyene i nord er spesielt, men ikke unikt. Flere ogham-steiner i [[Wales]] er tospråklige og inneholder både irsk og [[Brittonsk (språkgruppe)|brittonsk]] [[latin]], noe som vitner om de internasjonale kontaktene som førte til eksistensen av noen av disse steinene.<ref>Stephens, Meic (1998): ''The New Companion to the Literature of Wales'', 2. utg., University of Wales Press, s. 540</ref><ref>[http://ogham.lyberty.com/mackillop.html «James MacKillop's definition of ogham»], ''Ogham Lyberty''</ref>