Redigerer Ofotbanen (avsnitt)

===Trasévalg===
En tidlig idé til trasé omfattet [[Dunderlandsdalen]] med endestasjon og havn ved [[Ranafjorden]]. I Tromsø ble det på 1870-tallet argumentert for trasé gjennom dalene i indre Troms, i stedet for de ubeboelige områdene innerst i Ofoten, og i Troms ville Salangen eller [[Sørreisa]] være aktuelle endestasjoner med havn. Derson grensen ble krysset ved Sjangelig, ville trasé til Skjomenfjorden være mest aktuelt. Den norske jernbanedirektøren på 1870-tallet foretrakk Ranafjorden eller Saltdal som endestasjon.<ref name=Broch>Broch, Just (1937): ''Ofotbanens anlegg og byen som det skapte.'' I serien Norges statsbaners historie. Oslo: Cappelen.</ref> Før utbyggerne landet på Narvik som endestasjon, vurderte de også å gå gjennom [[Bardudalen]] til [[Salangen]]. Problemer med tilgang til grunn ved Fagernes i Narvik gjorde at de også vurderte endestasjon og havn ved Hergot på nordsiden av fjorden.<ref name=Theander/>

Svenske ''Aftonbladet'' skrev at jernbaneplanen der oppe i ødemarken var et «påfund av dem som søkte tilfredsstillelse ved i fantasien å utkaste planer efter gigantiske målestok og testamentere dem til en ukjent og ubestemmelig fremtid».<ref name=Broch/>

På norsk side ville banen få en stigning på 1:60, og det ble derfor brukt kraftigere skinner på grunn av større slitasje.<ref name=Broch/>