Redigerer Offentlig våpen (avsnitt)

== Fastsetting ==
I flere europeiske land er offentlige våpen helt fra [[middelalderen]] blitt fastsatt av våpeninnehaverne selv eller av overordnet myndighet. De fleste norske offentlige våpen er skapt og fastsatt på 1900-tallet, mens riksvåpenet, kongevåpenets skjold og noen få byvåpen ([[Oslo]], [[Bergen]], [[Trondheim]], [[Stavanger]], [[Tønsberg]]) er fra middelalderen. Noen byvåpen er fra [[unionstiden]]e med Danmark og Sverige.

I Norge blir offentlige våpen fastsatt i form av en beskrivelse ("[[blasonering]]") og en medfølgende tegning som viser et eksempel på en riktig [[heraldisk]] avbildning av våpenet. Våpnene kan derfor bli avbildet på mange ganske forskjellige måter, men da forutsatt at de holder seg innenfor dels blasoneringen og dels kravet om [[heraldisk stil]]iseringsteknikk. Fylkeskommuners og kommuners våpen blir normalt fastsatt sammen med en fastsetting av [[flagg]] som inneholder våpnenes farger og figurer.

Våpenfastsettingen kan skje av den offentlige myndigheten selv, eller av overordnet myndighet som [[College of Arms]] i England og [[Lord Lyon King of Arms]] i Skottland. I perioden ca. 1930-2017 ble norske fylkesvåpen og andre kommunevåpen fastsatt  i [[kongelig resolusjon]] (kgl.res.), dersom fylkeskommunen eller kommunen ønsket det. "Kommuneflaggloven" forbød da riktignok bruk av flagg som ikke var godkjent i kgl.res., men loven var ment som forbud mot de rent politiske flagg, ikke de heraldiske flaggene. Norsk fastsetting i kgl.res. ble opphevet og endret ved LOV-2017-12-15-109 ''Lov om endringer i kommuneloven og lov om flagging på kommunale bygninger (forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg)''. Endringen gjelder fra 1. januar 2018 og fra da av fastsetter fylkeskommuner og andre kommuner selv sine egne våpen og flagg.