Redigerer Odyssevs (avsnitt)

== «Grusomme Odyssevs» ==
Homers ''[[Iliaden]]'' og ''[[Odysseen]]'' framstiller Odyssevs som en [[kulturhelt]], men [[Romerriket|romerne]], som mente at de selv var etterkommere av den trojanske helten [[Aineias]], betraktet ham utelukkende som en slyngelaktig forfalsker eller bedrager. I [[Vergil]]s ''[[Æneiden]]'' er han jevnlig referert til som «grusomme Odyssevs» ([[latin]] ''dirus Ulixes'') eller «svikefull Odyssevs» (''pellacis'', ''fandi fictor''). [[Turnus]] i ''Æneiden'' ix gir Aineias bilder av krevende, likeframme romerske dyder, erklærer at «Du skal ikke finne sønnene til Atreus her, heller ikke jukset til den slu Ulysses å frykte». Mens grekerne beundret Odyssevs' kløkt og lureri, var disse kvalitetene ikke innbydende for romerne, som hadde iboende en ubøyelig æresfølelse. I [[Evripides]]' tragedie ''Ifigenia i Aulis'' (405 f.Kr.) fortelles det at etter å ha overbevist [[Agamemnon]] om å samtykke til å ofre sin datter Ifigenia for å formilde gudinnen [[Artemis]], lettet Odyssevs denne ofringen ved å fortelle hennes mor [[Klytaimnestra]] at piken skulle bli gift til [[Akilles]]. Hans forsøk på å omgå sin hellige ed for å forsvare [[Menelaos]] og [[Helena]] krenket de romerske oppfatningene om plikt; de mange strategiske grep og lureri som han benyttet for å få det på sitt vis, fornærmet de romerske følelsene om ære.