Redigerer Odda–Tyssedal industriarv (avsnitt)

===Byggetrinn I (1906–1908)===
[[Tysso I]] kraftverk ble bygget opp rundt [[Tyssovassdraget]]. Nedslagsfeltet ligger på vestre del av [[Hardangervidda]], hvor det ligger en rekke vann rundt 1200 moh. Disse har avløp til Ringedalsvatnet som ved  naturlig vannstand ligger 440 moh. Like nedenfor ligger Vetlevann på rundt 415 moh. Fra Vetlevatn renner elven Tysso ned til Tyssedal og Sørfjorden.

Første byggetrinn krevde at vannstanden i Ringedalsvannet måtte reguleres, men ikke at det ble bygget dam med magasin. Ved enden av [[Ringedalsvatnet]] ble det derfor først sprengt en 160 meter lang reguleringstunnel med et tverrsnitt på 6,5–7 m². Tappetunnelen har fått navn etter ingeniør Torvald Schult som ledet arbeidet med tunnelen i 1907. Med tappetunnelen var reguleringshøyden for første byggetrinn 16 meter. Lukehuset nedenfor [[demning|dammen]] blir også kalt «Schultsynken».

Ved enden av Vetlevatnet ble det mellom 1906-1908 bygget en 10 meter høy og 30 meter lang overløpsdam i brostein og sement med reguleringsnåler av tre. Dammen var 12 meter ved foten og 3 meter med damkronen.  Like ved ble det bygget en fangdam med ventilhus og heisespill som ledet vannet inn i tilførselstunnelen.

Arbeidet med tilførselstunnelen ble satt bort til ingeniørfirmaet ''Strøm & Hornemann'' og byggeleder var ingeniør Torvald Schult, som forøvrig bare var 23 år da han fikk oppdraget. Tilførselstunnelen ble sprengt ut med innslag både fra Vetlevatnet og Lilletopp og fra 16 tverrslag langs tunnelen. Med arbeidslag på 6-10 mann ble det ved hvert tverrslag arbeidet i begge retninger. Tunnelen som lå 10 meter inn i fjellet ble drevet ut med håndbor, [[feisel]] og [[dynamitt]]. I seks av tverrslagene som ble murt igjen, ble det etablert inspeksjonsluker (mannhol) for vedlikehold. Ved fordelingsbassenget ble det sprengt ut en spyletunnel for oppsamlet sand som vannet med tiden slipte av grunnfjellet. I tilknytning til fordelingsbassenget er det også sprengt ut en svingesjakt som står i forbindelse med atmosfæren. Svingesjakten fungerer som trykkutjevningsbasseng og sikrer god reguleringsstabilitet ved raske endringer av vannstrømmen gjennom kraftverket (avslag og pådrag).

Fordelingsbassenget på Lilletopp ble i forkant murt opp med granitt lagt i betong og i bakkant sprengt ut mot fjell og tilførselstunnel. Overløpet på toppen av fordelingsbassenget lå kun 20&nbsp;cm høyere enn tunnelinntak ved Vetlevatn. I bunnen av bassenget ble det lagt 5 fordelingskammer med rør til ventilhuset. Kun to av disse ble tatt i bruk i første byggetrinn.

De to rørledningene ble levert av ''Escher Wyss & Cie'' ([[Zürich]]) og hadde en brutto fallhøyde på 410 meter. De bratteste partiene i rørgaten var på rundt 60 grader. De øverste 90 meter ble levert av ''Moss mekaniske verksted'' og de nedre delene ''Thyssen & Co'' ([[Mülheim an der Ruhr]]). Rørledningene besto av seksjoner av rør i Siemens-Martin-[[stål]] som var dobbeltklinket og sveiset.

I tillegg til dette ble det bygget kaianlegg, en provisorisk kraftstasjon (Sjoarfossen kraftverk), taubaner, tjenesteboliger, brakker og en 7&nbsp;km lang 12 [[kV]] høyspentlinje til Odda.

Tysse kraftstasjon var opprinnelig 50 meter lang og ble oppført etter arkitekt Thorvald Astrups tegninger. I 1907 fikk stasjonen seks vertikale [[peltonturbin]]er fra ''Escher Wyss & Cie'' med en ytelse på 4620 hk ved 375 omdreininger pr. minutt. Turbinene var opprinnelig konstruert for en netto fallhøyde på 383 meter, med en stråle og et løpehjul med 18 skovler som kunne skiftes individuelt. De seks generatorene var direkte koblet på samme aksling som turbinhjulene. Generatorene  ble levert av ''[[Allmänna Svenska Elektriska Aktiebolag]]'', hver med en effekt på 4100 kVA, til sammen 24,6 [[mVA]], tilsvarende rundt 33000 [[Hestekraft|hk]]. Generatorene var [[trefase]] [[vekselstrøm]]generatorer som produserte 25 perioders strøm ([[Hz]]).

Strøm med spenning inntil 12 kV ble overført via en 6,6&nbsp;km lang kraftledning mellom Tyssedal og fabrikkene i Odda. Den første ledningen hadde seks kobberliner (med to kurser) à 110&nbsp;mm². Mastene besto i stor grad av tre, men i vinkelpunktene ble det brukt gittermaster av jern. [[4. mai]] [[1908]] startet strømproduksjonen og kraft ble levert til Odda.

Kraftanlegget i Tyssedal var et av Europas første høytrykksanlegg. I landsbyen Campocologno ved [[Brennerpasset]] i [[Sveits]], på grensen til [[Italia]], bygget selskapet «Kraftwerke Brusio AG» mellom 1904-1907 kraftverket Campocologno I som hadde en brutto fallhøyde på 418 meter. Kraftverket hadde opprinnelig 12 peltonturbiner. Disse ble mellom 1967-69 skiftet ut og erstattet av nye to [[francisturbiner]], hver med en ytelse på 25 MW.<ref>[http://www.repower.com/produktion/anlagen-im-puschlav/kraftwerk-campocologno-1/]{{Død lenke}}</ref>

Første byggetrinn i Tyssedal, inkludert oppkjøp av rettigheter og eiendommer, kostet tilsammen 3,5 millioner kroner. Etter første byggetrinn ble Tyssefaldenes eiendommer taksert til 23 millioner kroner.