Redigerer Nyrealismen (avsnitt)

=== Den gamle generasjon forsvinner  ===
Mellom 1900 og 1910 ble en hel generasjon av diktere borte. [[Sigbjørn Obstfelder]] døde i 1900, deretter [[Amalie Skram]] i 1905, året etter stod [[Henrik Ibsen]] og [[Alexander Kielland]] for tur, i 1908 fulgte [[Jonas Lie (1833)|Jonas Lie]] og den siste av «de fire store»: [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Etter Bjørnsons død ble [[Knut Hamsun]] en sosial og folkelig dikter og begynte å se nærmere på de konfliktene som oppsto i sammenstøtet mellom gammelt og nytt, mellom [[nyromantikk]] og nyrealisme. Ved siden av Hamsun var en ny generasjon klar til å ta over. I 1907 debuterte en rekke forfattere som gikk i samme retning. De søkte etter individets røtter i samfunnet og historien. Samfunnet endres igjen og forfattere leter etter positive svar på de krisene som endringene førte med seg. De er opptatt av etiske spørsmål og forsøker å etablere et nytt og meningsfullt samfunn etter nyromantikkens fall i 1890–årene. Litteraturen på 1900–1940 blir derfor kalt for nyrealisme eller etisk realisme.