Redigerer Nylænde (avsnitt)

=== De første årene ===
Første utgave av ''Nylænde'' utkom 1. februar 1887. [[Erik Werenskiold]] var omslagstegner, og [[Jonas Lie]] bidro med et dikt til anledningen: 

<blockquote>''Det fremad klinger og frem vil gaa,''<br/>''en Verden af Længsler nu banker paa''<br/>''Aarhundredets Aand''<br/>''brød Kvindens Baand''<br/>''og foran os aner vi stort og vidt''<br/>''det Nylænde, Livet sig har stridt''<br/>''Frigjørelsens Arbeid gaar sent og tungt,''<br/>''men Kvindens Hjerte er friskt og ungt;''<br/>''naar to i Lag''<br/>''tar Livets Tag,''<br/>''skal Slægten nybygge – hun og han''<br/>''tilsammen rydde det nye Land.''<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Nylænde|publikasjon=Nylænde|url=|dato=1. februar 1887|forfattere=Jonas Lie|via=Nasjonalbiblioteket|bind=1|hefte=1|sider=|sitat=}}</ref></blockquote>

Tidsskriftet hadde fra 1901 en vignett med en [[solsikke]]n, tegnet av [[Marie Hauge]]. Gina Krog innførte solsikken som symbol i den norske kvinnesaksbevegelsen fra 1894, etter forslag fra [[Aasta Hansteen]].<ref name=Hansteen1903>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1903 | tittel = Referat fra Nordisk kvindesagsmøde|kapittel=Solblomsten|forfatter=[[Aasta Hansteen]] | utgivelsessted = Kristiania | forlag = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015112708155?page=171 | side =167–170 }}</ref> Solsikken ble tatt i bruk av de amerikanske stemmerettsforkjemperne [[Elizabeth Cady Stanton]] og [[Susan B. Anthony]] i 1860-årene og etablerte seg fra slutten av 1800-tallet som det internasjonale symbolet på kvinnesak og stemmerettskamp.

Tidsskriftet utkom hver fjortende dag. Innholdet var variert; det ble trykket bokanmeldelser, foredrag, samfunnskommentarer, reiseskildringer, leserinnlegg og aktualitetsstoff. ''Nylænde'' var også en viktig kilde til meddelelser som angikk kvinnesaken, og oppdateringer om kvinnebevegelsen over hele verden. Tidsskriftet fungerte som et diskusjonsforum, hvor lesere kunne sende inn sine egne meninger og havne på trykk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.stemmerett.no/tema/bakgrunn/nylende.html|tittel=Bakgrunn|besøksdato=2018-05-07|verk=www.stemmerett.no}}</ref>

''Nylændes'' mottakelse var delt. Den politiske venstresiden var vennligstilt til kvinnesaken, og hyllet tidsskriftet. Den konservative pressen angrep både ''Nylænde'' og dets redaktør. [[Morgenbladet]] hevdet at innholdet var tåkete og uklart. Avisen fordømte også redaksjonen, som hadde tatt usedelig litteratur som [[Christian Krohg]]s ''[[Albertine (roman)|Albertine]]'' inn i varmen.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Den norske kvinnebevegelses historie|etternavn=Agerholt|fornavn=Anna Caspari|utgiver=Gyldendal Norsk Forlag|år=1937|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=90|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Personer som [[Camilla Collett]], [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Sigbjørn Obstfelder]] er bare noen av datidens store litterære skikkelser som bidro med tekster til ''Nylænde''.<ref>{{Kilde bok|tittel=Den norske kvinnebevegelses historie|etternavn=Agerholt|fornavn=Anna Caspari|utgiver=Gyldendal Norsk Forlag|år=1937|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=89|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>