Redigerer Nydalen (avsnitt)

=== Utvikling ===
[[Fil:Nydalen map 1900.jpg|thumb|Gammelt kart over Nydalen som viser bygningsmassen slik den var rundt 1860 - 1870]]
Den første virksomheten som ble etablert i Nydalen var gårdssager og møller, siden man kunne bruke elvekraften. Den mest kjente av disse var [[Bakke Mølle]], i sin tid anlagt av [[Hans Nielsen Hauge]]. Men midt på 1800-tallet vokste først tekstilindustrien, senere jernindustrien fram. Vi fikk «øvre og nedre Nydalens og Ellendalens Spinderier» og «Christiania Spiger- og Valtse Værk». På slutten av 1800-tallet var den store tekstilfabrikken [[Nydalens Compagnie]] og [[Christiania Spigerverk]] dominerende: Nydalens Compagnie sysselsatte mest kvinner. Etter deres overtakelse av [[Ellendalens Spinderi]] i 1895 var det Norges største bedrift. I 1909 hadde bedriften om lag 1050 ansatte. Spigerverket var en mannsarbeidsplass i sterk vekst. Verket sysselsatte 200 mann i 1888, 350 rundt 1900 og om lag 500 ved utbruddet av første verdenskrig. 

På 1800-tallet var Nydalen relativt isolert fra Kristiania. Det var en tid da man måtte ferdes til fots eller med hest og kjerre, og Nydalen lå langt ute på landet. Dermed vokste Nydalen fram som et særegent industri-lokalsamfunn, der folk og institusjoner var sterkt knyttet til fabrikkene: Fra 1857 til 1905 hadde dalen egen bruksskole for arbeiderungene, drevet i fellesskap av Nydalens Compagnie, Spigerverket og en tid også Bakke Mølle. Den lå i nederste tverrvei i [[Skolebakken (Oslo)|Skolebakken]].<ref>[http://bildebaser.deichman.no/items/show/56840 Lokalhistoriske bildebaser i Oslo - bilde, Skolebakken og Skolegata i Nydalen]</ref><ref>[http://bildebaser.deichman.no/items/show/56677 Lokalhistoriske bildebaser i Oslo - bilde]</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kjeldstadli, Knut (1948-) | utgivelsesår = 1989 | tittel = Jerntid: fabrikksystem og arbeidere ved Christiania Spigerverk og Kværner Brug fra om lag 1890 til 1940 | isbn = 8253014511 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016092848118 | side = 182}}</ref> Fra 1876 finansierte bedriftene egen jordmor. Spiselokalet «Dampen» var sentralt for mange. Dalen hadde eget likhus – og [[Nydalen kapell|bedehus]]. Det siste var bygget med støtte fra Spigerverkets direksjon, i håp om å demme opp for «den radikale Socialismes Vildfarelser» blant arbeiderne. Nydalen hadde eget arrestlokale, og en lokal baker var ansatt som politibetjent på deltid. Mange bodde i verkets boliger, i Nydalen og seinere på Bjølsen, Sagene og på Sandakerjordene. Etter hvert ble avstanden til hovedstaden kortere. I 1902 kom det sporvogn til Grefsen.

Spikerverket vokste mer eller mindre kontinuerlig fram til rundt 1980, og la etter hvert beslag på store arealer i Nydalen. 

I 1989 ble Spikerverkets virksomhet omstrukturert, man beholdt en av bygningene, mens mye annet areal ble frigjort. Man valgte deretter å regulere området til ny næring og boliger. Eiendomsselskapet [[Avantor]] kjøpte deretter store deler av området for å utvikle og videreselge det, og kalte dagens næringspark for ''Nydalsbyen''. Siden enkelte delområder ikke er ferdig utbygd eier fremdeles Avantor deler av det, Avantor har også solgt noen ferdigbygde tomter, men sikter mest på utleie. Det er også solgt mange nye og moderne leilighetskompleks i strøket.