Redigerer Nortraship (avsnitt)

== Invasjonen av Norge &ndash; Nortraship etableres ==

[[Fil:Operation Weserübung.jpg|mini|Den tyske invasjonen av Norge ga store utfordringer for den norske handelsflåten]]
Med den [[Angrepet på Norge i 1940|tyske invasjonen av Norge]] den 9. april 1940 ble spørsmålet om kontroll over den norske handelsflåten kritisk; både tyske, norske og britiske myndigheter var aktive i spillet.<ref name="KampenNortraship101-103">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 101–103</ref> Om lag 15&nbsp;% av den totale flåten (den såkalte [[hjemmeflåten]]) befant seg innenfor tyskkontrollert farvann, og var tapt for de allierte.<ref name="KampenNortraship101-103" /> Kampen stod om de resterende 85&nbsp;% som var spredt over hele verden.<ref name="KampenNortraship101-103" />

Britene vurderte straks å konfiskere hele den norske handelsflåten, som de gjorde med den danske flåten,<ref name="KampenNortraship104-107">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 104–107</ref> men dette ble stoppet av at Norge fortsatte å kjempe, og av motstand fra den norske ambassadøren i London.<ref name="KampenNortraship104-107" /> Gjennom radiosendinger prøvde tyskerne og deres [[Nasjonal Samling|norske medløpere]] å beordre norske skip til å seile til tyskkontrollerte havner, men dette ble ignorert av norske skipsførere og besetninger.<ref name="KampenNortraship108-113">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 108–113</ref>

For å møte det tyske presset undertegnet det britiske skipsfartsministeriet 12. april en avtale med Norge ved ambassadør [[Erik Colban]] og Norges Rederforbunds faste representant, skipsreder [[Ingolf Hysing Olsen]] som midlertidig løste de presserende forsikringsproblemene som oppsto ved invasjonen. Avtalen gikk ut på at alle norske skip var forsikret av britene dersom de seilte til allierte havner.<ref name="KampenNortraship114-119">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 114–119</ref> Dette ble sendt ut over radio av det britiske admiralitetet.<ref group="note">Meldingen ble sendt ut hver annen time i 24 timer fra et antall britisk kontrollerte radiostasjoner verden rundt, Admiralty 199/495, Public Record Office, London, United Kingdom (Handelsflåten i krig, bind 1, side 118</ref> 

Det neste spørsmålet var hvordan flåten skulle administreres. Den norske ambassadør Erik Colban var under sterkt press fra britene og norske skipsredere i London engasjerte seg i saken.<ref name="KampenNortraship108-113" /> Britene mente de burde ta over ansvaret for handelsflåten, mens norske shippingfolk i London mente Norge selv burde drive flåten.<ref name="KampenNortraship114-119" /> Avgjørelsen lå hos den norske regjeringen, men det var vanskelig å få kontakt med den siden regjering og kongehus var på flukt fra tyske tropper.

Den 16. april 1940 ble det holdt et møte i det norske handelskammer i London hvor ledende shippingfolk var til stede og en detaljert plan for organisering av handelsflåten ble presentert.<ref name="KampenNortraship123-129">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 123–129</ref> Den norske ambassadøren Erik Colban og skipsreder Ingolf Hysing Olsen fikk seg forelagt planen. De to var imidlertid mer innstilt på en løsning i samarbeid med det britiske skipsfartsministeriet. De norske shippingfolkene argumenterte med at en mer uavhengig organisasjon ville være i en bedre posisjon til å sikre norske interesser og inntektene fra flåten. Etter hvert aksepterte Colban og Hysing Olsen dette synet, og 19. april ble det ordnet med leie av lokaler i London. Allerede den 20. april 1940 flyttet de første norske shippingfolkene inn i 144 [[Leadenhall Street]].<ref name="KampenNortraship123-129" />

Parallelt med dette kom det et [[telegram]] fra den norske regjering hvor det ble fastslått at handelsflåten skulle styres i fellesskap fra London og New York.<ref name="KampenNortraship130-133"/> Dette kom som en overraskelse for den norske ambassadøren i London, og den britiske regjeringen var mot dette.<ref name="KampenNortraship123-129" /> Britisk press resulterte i at den norske regjeringen i et møte 22. april på Stuguflåten i [[Romsdal]] bestemte at handelsflåten skulle rekvireres for den norske regjeringen.<ref name="KampenNortraship139-140">''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 139-140</ref><ref name="PA40">{{Kilde bok| forfatter = Norge | utgivelsesår = 1945 | tittel = Samling av provisoriske anordninger, kgl. res. m.v: 1940–1945 | utgivelsessted = London | forlag = Departementet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062701008 | side = }}</ref> Administrasjonen skulle ligge i London, og skulle ledes av [[Øivind Lorentzen]], som fra 1939 var norsk skipsfartsdirektør. Gjennom dette vedtaket ble verdens største rederi skapt, med over 1&nbsp;000&nbsp;fartøy og om lag 30&nbsp;000&nbsp;sjøfolk. Da Øivind Lorentzen ankom London 25. april fant han til sin forbauselse ut at organisasjonen allerede var etablert. Det norske shippingmiljøet i London hadde i mangel av retningslinjer fra regjeringen handlet raskt.<ref>''Nortraship - Profitt og patriotisme'', side 145</ref>