Redigerer Norskekysten (avsnitt)

== Fjorder ==
{{utdypende|Norges fjorder|Liste over fjorder i Norge}}Det er {{formatnum:1732}} navngitte fjorder i Norge.<ref>Talt opp fra [[Kartverket|Kartverkets]] [[Sentralt stedsnavnregister]] (SSR) 31. januar 2018</ref> Fjordene i Norge er svært varierende der noen er lange og svært dype. [[Sognefjorden]] (204&nbsp;km) og [[Hardangerfjorden]] (180&nbsp;km) er de lengste norske fjordene. [[Sognefjorden]] er dypest med 1302 meter, noe som også er det dypeste punktet ved hovedlandet. Mange fjorder har en grunn terskel nær utløpet eller flere terskler. [[Bolstadfjorden]] er en dyp fjord med en terskel på bare 1 meter. [[Borgundfjorden]] er relativt dyp og uten markert terskel.<ref name="SSB19832">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070905157|tittel=Miljøstatistikk 1983: naturressurser og forurensinger = Environmental statistics 1983 : natural resources and pollution = Environmental statistics 1983 : natural resources and|forlag=Statistisk sentralbyrå : I kommisjon hos Aschehoug og Universitetsforl.|utgivelsesår=1983|isbn=8253719361|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>  Hardangerfjorden har flere terskler som danner flere relativt adskilte bassenger i lengderetningen.<ref name="akvakultur">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080108139|tittel=Akvakultur i fjorder: biologiske, fysiske og administrative rammevilkår : foredrag holdt på seminar arrangert av Sogn og Fjordane distriktshøgskule 15.– 16. september 1988 på Sogndal hotell|utgivelsesår=1988|isbn=8272820536|utgivelsessted=Sogndal|side=}}</ref> Fjordene i Finnmark er mindre preget av vekslingen mellom terskler og dypere fjordbekkener, og skiller seg slik fra de fleste andre fjordene.<ref name="delta">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092106119|tittel=Delta|forfatter=Karlsen, Ole G.|forlag=TANO|utgivelsesår=1981|isbn=8251814782|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

Fjordene er daler som ble dannet av isbreenes framrykning under [[Istiden|istidene]]. Fjordlandskap finnes kun andre steder på jordkloden der den har vært nediset, og sporene etter dette er bl.a. morener og skuringsmerker. Det er bare isbreer som kan tenkes å gi fjordene form av "trau", med terskler ved munningen.<ref>[https://www.nb.no/items/028ce92f42ac9072cc5a5fd79518fcf8?page=13&searchText=%22Fjordenes%20dannelse%22 Einar Haffner: Bogen om Norge. 1901. s.13]</ref>

Fjordene er ofte betydelig dypere enn kontinentalsokkelen og grunnhavet utenfor. Fjordene har ofte relativt flat bunn som er dekket av slam og leire. Noen fjorder går parallelt med kysten og krysser fjorder som går innover i landet slik at landets ytterste kant er delt opp i et stort antall øyer. Mellom grensen ved Svinesund og Stavanger er fjordene (unntatt [[Oslofjorden]]) små sammenlignet med lenger vest og nord, øyene er tilsvarende få og små.<ref name="Reusch1927">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010808161|tittel=Norges geografi|forfatter=Reusch, Hans|forlag=Brøgger|utgivelsesår=1927|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

Den lange norske kystlinjen har flere av verdens lengste fjorder, bare [[Grønland]] har lengre fjorder enn Norge. Kyst- og fjordlandskapet fra Stavanger og nordover har sin like bare på [[Grønland]], i det sørlige [[Chile]] og den nordlige delen av [[Stillehavet|Stillehavskysten]] i USA og Canada.<ref name="Reusch1927" />

[[Sognefjorden]] er en av verdens lengste og dypeste, og har mange forgreninger, for eksempel [[Aurlandsfjorden]], som i seg selv er betydelige fjorder. Fjordene fra Stad til Nordland veksler mellom å gå omtrent øst-vest og nesten vinkelrett på hovedretningen.<ref name="Werenskiold4">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015100906040|tittel=Norges geografi|forfatter=Werenskiold, Werner|forlag=Brøgger|utgivelsesår=1927|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

Fjordenes hydrologi er preget av at de ofte er lange i forhold til bredden, ofte dypere enn havet utenfor, med en terskel som hemmer vannutskifting, og med god tilførsel av ferskvann fra elver innerst i fjorden er det til dels [[brakkvann]] på overflaten. Kystene er generelt rikere på liv enn fjordene, blant annet avtar mengden [[dyreplankton]] innover i de lange fjordene. Fjordene, særlig i Nord-Norge, kan være viktige oppvekstområder for sild, torsk og hyse.<ref name="akvakultur" /><ref>Aarseth, I., Nesje, A., & Fredin, O. (2014). ''West Norwegian fjords.'' Geological Society of Norway (NGF) , Trondheim, 2014. ISBN 978‐82‐92‐39491‐5</ref>