Redigerer Norske Gaardnavne (avsnitt)

===Drøftinger rundt gårdsnavn===
I verket er det drøftet hvilken [[grammatikk|grammatisk]] form navn har – herunder kjønn, tall, [[kasus]] og om navnet står i bestemt eller ubestemt form. Det er også gjort rede for [[fonologi|fonetiske]] forandringer gjennom tidene, om slikt er dokumentert.

Tydningen av navnet er satt i sammenheng med hvordan gårdsnavn blir til:
* Naturnavn (høyder, skråninger, skar, nes, øyer, fosser, myrer, flater osv.)
* Navn avledet av bruken av landet (havner, veier, eid og lignende)
* Navn fra tre, busker og planter
* Navn knyttet til dyr og dyreliv
* Navn knyttet til hvordan gården er blitt til, bygninger på gården eller andre menneskeverk på stedet
* Navn som kommer fra andre ord for bosted eller dyrket land
* Navn avledet av bruken av gården eller andre forhold knyttet til gårdshistorien
* Navn fra vesen knyttet til [[folketro]]en
* Sammenligningsnavn, for eksempel med klesstykke og lignende, eller med kroppsdeler, dyr eller redskap
* Navn avledet fra [[elv]]enavn
* Navn som inneholder [[personnavn]] eller klengenavn
* Rosende og nedsettende navn
Navn som gjenspeiler menneskers bruk eller utnyttelse av naturen, kalles vanligvis kulturnavn, for eksempel navn på bruer, hus, havner osv. Gårdsnavn er dermed i praksis kulturnavn, enten de opprinnelig viser til menneskelig aktivitet, eller om de er opprinnelige naturnavn.