Redigerer Norsk språkhistorie (19. århundre) (avsnitt)

==Fornorskingslinjen eller utviklingslinjen: Knud Knudsen==    
Læreren [[Knud Knudsen]] var fra Sørlandet og regnes som «far til riksmålet og bestefar til bokmålet» ([[Einar Lundeby]]).{{tr}} Han var den viktigste representanten og utvikleren av den linjen som ville ha gradvis fornorsking bygd på den dannede dagligtale. Dette definerte Knudsen som «den almindeligste Uttale af Ordene i de Dannedes Mund.»{{tr}} Dette talemålet i overklassen bygde på dansk skrift, men med norske lyder og en del norske ord.{{tr}} Knudsen selv brukte begrepet «den landsgyldige norske uttale». Siden dette var overklassens talemål,{{tr}} regnet han med at det hadde nok prestisje til å bli akseptert som grunnlag for fornorskingen. Selv om den dannede dagligtalen var sterkt preget av dansk, hadde det altså klare innslag av norsk. Knud Knudsen regnet med at fornorskingen etter hvert ville føre skriftspråket nærmere folkemålet; altså slik vanlige folk snakket.{{tr}}

Knud Knudsen og Ivar Aasen var begge enige om at de ville ha vekk det danske skriftspråket,{{tr}} men de var uenige om hvordan. Knudsen hadde liten tro på at Aasens prosjekt ville få gjennomslag. Derfor kalte han Aasens vei for «Bråhastens vei».{{tr}} Men han regnet ikke Aasen som en konkurrent, men snarere at de to tilnærmingsmåtene var som to elver som en gang ville flyte sammen til ett norsk språk (framtidsnorsk).{{tr}}

For at det nye skriftspråket skulle være lett å forstå og lese, gjorde han seg til talsmann for det ortofone prinsipp i fornorskingen.{{tr}} Med det ortofone, eller lydrettem prinsipp, menes at det er overensstemmelse mellom talespråk og skriftspråk; altså at en skriver slik en snakker. Faktum var at den skrevne dansken på denne tiden hadde ganske mange ord med stumme bokstaver.{{tr}}

I likhet med Aasen var Knudsen purist, dette både av nasjonale og pedagogiske grunner.{{tr}} Han laget derfor en rekke norske avløserord for fremmedord.{{tr}}