Redigerer Norsk landbruk (avsnitt)

== Jordbruksareal og bruk ==
Landbruket har endret seg mye etter [[andre verdenskrig]], og endringene er fortsatt store. For å forstå dagens landbruk er der nyttig å se tilbake på de store endringene i denne tidsperioden<ref name=":9" />  slik det er gjort i denne delen av artikkelen.

Samlet jordbruksareal i Norge ligger på litt under 10 millioner [[dekar]]. Det har ikke endret seg dramatisk, men det har vært en viss nedgang etter år 2000<ref name="ssb.no">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/_attachment/125353?_ts=13f75542828|tittel=Arrondering av jordbruksareal|besøksdato=13. mars 2018|forfattere=Geir Inge Gundersen|dato=2013|forlag=|sitat=}}</ref>. Den sterke mekaniseringen som landbruket har hatt de siste årene hvor store maskiner høster store arealer på kort tid, har ført til at antall selvstendige gårder er blitt sterkt redusert. Fra 1999 til 2014 forsvant {{formatnum:28000}} aktive gårdbrukere I 2016 var det {{formatnum:41000}} bønder som mottok produksjonsstøtte i Norge. De drev i gjennomsnitt 230 dekar jord, og eide stadig mindre av den jorda de drev. 230 dekar er et lavt areal sammenlignet med andre land<ref name=":7">{{Kilde www|url=http://www.skogoglandskap.no/temaer/norsk_hysdyrproduksjon/subject_view|tittel=Om norsk husdyrproduksjon|besøksdato=13. mars 2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2017-07-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170703065228/http://www.skogoglandskap.no/temaer/norsk_hysdyrproduksjon/subject_view|url-status=død}}</ref><ref name=":5" />.

At antall bønder som mottar støtte er synkende betyr ikke at [[kulturlandskap]]et rundt på bygdene har endret seg drastisk<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/kap14.html|tittel=Jordbruk, skogbruk og jakt Historisk tabell|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=1994|forlag=|sitat=}}</ref>. Gårdene med [[våningshus]] og driftsbygninger ligger der som før. Forskjellen er at på mange av gårdene driver ikke gårdbrukeren jorda selv lenger, jorda er leid bort til en gårdbruker i nærheten som har store maskiner med stor kapasitet. I mer marginale strøk i landet hvor gårdene kan ligge mer spredt, kan jorda også bli liggende ubrukt og være utsatt for gjengroing<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jordbruksareal|tittel=Jordbruksaralet minkar|besøksdato=13. mars 2018|forfattere=|dato=2012|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/kap14.html|tittel=Historisk statistikk 1994|besøksdato=13. mars 2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>.

{| class="wikitable"
|'''År'''
|'''Antall driftsenheter over 5 dekar'''
|'''Dyrket areal i dekar'''
|-
|1907
|256 634
| 9 870 000
|-
|1939
|214 378
|11 161 000
|-
|1959
|198 315
|10 107 000
|-
|1999
|70 000
|10 269 026
|-
|2016
|41 064
| 9 823 311
|}

=== Jordbruk ===
[[Fil:Tur over Balkehøgda fra Belke kirke ned til Mjøsa en oktoberdag 14.jpg|thumb|Høstpløyde åkrer ved Balkhøgda-]]
I årene etter krigen har det vært en rivende utvikling innen mekanisering i landbruket med traktorer og redskaper til jordarbeiding og høsting av korn og gras. I 1949 var det over 200 000 hester og under 10 000 traktorer. 40 år seinere ble det disse tallene byttet om. Denne endringen førte til å frigjøre mye arbeidskraft<ref name=":9" />.

Før krigen var det liten bruk av [[kunstgjødsel]], og det var lave avlingsnivå. Bøndene var avhengig av husdyrgjødsel som de hadde bare i begrensede mengder. Etter krigen har kunstgjødselforbruket steget mye fra 1950 fram til 1980 for deretter å holde seg relativt stabilt<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/gjodsel-ressurs-men-miljoproblem|tittel=Jordbruk og miljø Gjødsel: ressurs - men miljøproblem|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2012|forlag=|sitat=}}</ref>.

Etter krigen forsvant vekseljordbruket, dvs. at bøndene vekslet mellom for eksempel [[potet]]er, [[korn]] og [[eng]]. Storparten av bøndene i flatbygdene på [[Østlandet]] og en stor del av bøndene på flatbygdene i [[Trøndelag]] avviklet husdyrholdet og gikk over til spesialisert kornproduksjon<ref name=":9" />. I fjell- og dalbygdene sluttet bøndene med kornproduksjon, og gikk over til spesialisert husdyrproduksjon basert på egetprodusert [[grovfôr]] og innkjøpt [[kraftfôr]]. Denne endringen skjedde stort sett i 1950- og 1960-årene.

En forutsetning for den ensidige kornproduksjonen var at det var tilgang på relativt rimelig kunstgjødsel og kjemiske [[plantevernmidler]]. Plantevernmidler er kjemiske stoffer til bekjempelse av [[Ugress|ugras]], sykdommer og [[skadedyr]]. Det er først etter 1950 at plantevernmidler ble tatt i bruk og forbruket økte mye fram til 1980<ref name=":11">{{Kilde www|url=https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/id/402274/Masteroppgave|tittel=Bruk av plantevernmidler i Noreg frå 1945 til 2000|besøksdato=18.4.2018|forfattere=Kolbjørn Kiland|dato=2015|forlag=|sitat=}}</ref>.

I starten var det tilvirkere og forhandlere som måtte dokumentere nytten av disse kjemiske midlene. Det ble etter hvert også viktig å dokumentere giftighet og hvordan midlere påvirket naturen og miljøet. Plantevernprodusentene klarte etter hvert å produsere midler som var langt mindre giftige og som var spesialtilpasset de skadegjørere de skulle bekjempe og da med langt mindre mengde<ref name=":11" />. Derfor har bruken i kg virksomt stoff gått betydelig ned. Arealet som behandlet varierer mye mellom ulike år<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/bruk-av-plantevernmidler-i-jordbruket-i-2014|tittel=Bruk av plantevernmidler i jordbruket|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2014|forlag=|sitat=}}</ref>.

Areal i 1000 dekar for ulike vekster<ref name=":3">{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/14-14-7t.txt|tittel=Tabell 14.7. Jordbruksareal i drift etter bruken|besøksdato=13. mars 2018|forfattere=|dato=1994|forlag=|sitat=}}</ref>
{| class="wikitable"
|'''År''' 
|'''Bygg''' 
|'''Havre''' 
|'''Hvete''' 
|'''Rug''' 
|'''Poteter''' 
|'''Rotvekster''' 
|'''Oljevekster''' 
|'''Eng til slått'''

'''og beit'''
|-
|1835 
|329 
|699 
|7 
|61 
|147 
|
|
|
|-
|1875 
|570 
|925 
|46 
|151 
|356 
|
|
|
|-
|1900 
|395 
|970 
|50 
|130 
|365 
|19 
|
|7 555
|-
|1939 
|468 
|870 
|412 
|32 
|507 
|213 
|
|8 216
|-
|1949 
|400 
|758 
|308 
|10 
|582 
|143 
|
|7 755
|-
|1959 
|1409 
|647 
|93 
|11 
|552 
|131 
|
|6 578
|-
|1969 
|1848 
|542 
|38 
|14 
|326 
|70 
|78 
|6 169
|-
|1979 
|2 001 
|1 007 
|170 
|17 
|214 
|29 
|53 
|5 388
|-
|1989 
|1 760 
|1 322 
|382 
|4 
|189 
|26 
|61 
|5 478
|-
|1999 
|1 801 
|895 
|514 
|27 
|148 
|285 
|64 
|6 388
|-
|2009 
|1 351 
|806 
|815 
|71 
|138 
|120 
|43 
|6 542
|-
|2012 
|1 555 
|689 
|668 
|15 
|127 
|105 
|55 
|6 477
|}
Tabellen med ulike vekster over år viser store variasjoner. Bygg og havre brukes i hovedsak til kraftfôr for husdyr, men etter år 2000 har det også vært en viss bruk av disse to kornartene til mat da de har helsemessige fordeler for mennesker.<ref>{{Kilde www|url=http://www.graminor.no/foredling?art=korn|tittel=Utvikling av plantesorter|besøksdato=13. mars 2018|forfattere=Graminor|dato=2018|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2016-04-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160407072604/http://www.graminor.no/foredling?art=korn|url-status=død}}</ref> For hvete har Norge fått en stabil produksjon, det gjelder både høst- og vår-former. Hvete brukes i hovedsak til mat. Etter gode innhøstingsforhold kan opp mot 80 % av brødhveten være norskprodusert<ref>{{Kilde www|url=http://graminor.no/foredling/korn/hvete/|tittel=Planteforedling|besøksdato=20.3.2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-03-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180321063248/http://graminor.no/foredling/korn/hvete/|url-status=yes}}</ref>. Potetarealet har gått ned fordi nordmenn spiser mindre poteter sammenlignet med tidligere tider med lavere levestandard. Rotvekster har i hovedsak vært sett på en fôrvekst, men var nyttige som mat under andre verdenskrig. Variasjonene i rotvekstareal skyldes endringer i høste- og lagringsteknikk, og konkurransen til andre fôrvekster<ref>{{Kilde bok|tittel=Jordbruksboka|etternavn=Nedrebø|fornavn=Ole|utgiver=Bøndenes Forlag|år=1967|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>.

Kornavlingene varierer i kvantum og kvalitet fra år til år, avhengig av vekst- og innhøstingsforholdene. Den totale kornavlinga ble tilnærmet fordoblet fra begynnelsen av 1960-tallet til slutten av 1970-tallet. I denne perioden økte kornarealet med nesten 50 prosent. Samtidig økte avlinga per dekar betydelig på grunn av bedre dyrkingsteknikk, nye kornsorter, gjødsling og plantevern. Etter 1980 ble det en svak økning av totalavlinga av korn, og avling per dekar har stagnert<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/50-aars-landbrukshistorie-i-tekst-og-tall|tittel=50 års landbrukshistorie i tekst og tall|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2011|forlag=SSB|sitat=}}</ref>.

I 2015 ble det dyrket til sammen 1,3 millioner tonn korn, det var 494 832 tonn hvete, 511 055 tonn bygg, 285 946 tonn havre og 66 145 tonn rug. Norge er nær selvforsynt med [[Bygg (korn)|bygg]], [[havre]] og [[rug]] til produksjon av kraftfôr. Det importeres en del [[hvete]] for å få ønsket kvalitet på melet. Særlig i år med vanskelige innhøstingsforhold, importeres en stor andel av mathveten i Norge, mens i år med fine høster kan mer enn 70 prosent av hveten som omsettes, være norskprodusert<ref>{{Kilde www|url=https://brodogkorn.no/fakta/kornproduksjon-i-norge/|tittel=Brød & Korn|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2015|forlag=|sitat=}}</ref>.

=== Husdyrhold ===
I Norge er det stor tilgang på utmarksbeite som kan brukes både til [[småfe]] ([[sau]] og [[geit]]) og [[storfe]] (ku) om sommeren, men siden landet har en lang vinter hvor dyra må stå inne og få tilført tidligere høstet fôr. Husdyrbrukene i Norge har vært gjennom store endringer de siste femti årene, og kjennetegnes av en høy teknologisk standard, kostbare driftsbygninger, relativt små driftsenheter og god dyrevelferd. Fram til 1994 var det strenge reguleringer for import av husdyr, og dette sammen med det kalde klimaet og dyktige bønder, har gitt grunnlaget for en generell god dyrehelse i Norge<ref>{{Kilde www|url=http://www.skogoglandskap.no/temaer/norsk_hysdyrproduksjon/subject_view|tittel=Om norsk husdyrproduksjon|besøksdato=13. mars 2018|forfattere=Nina Hovden Sæther|dato=2007|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2017-07-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170703065228/http://www.skogoglandskap.no/temaer/norsk_hysdyrproduksjon/subject_view|url-status=død}}</ref>.

[[Fil:Field with large round bales in white plastic.jpg|mini|[[Rundballe]]r {{Byline|DutchColours}}]]

Fra 1950 har trenden i norsk husdyrproduksjon at det blir færre husdyrbruk, men flere dyr, slik at besetningsstørrelsen øker for alle husdyrslag. Dette kan illustreres med utviklingen i gjennomsnittsbesetningen for melkeku i Norge. I perioden 1980–1997 lå gjennomsnittsbesetningen for melkeku stabilt på ca. tretten årskyr. Fra 1998 til 2006 har gjennomsnittsbesetningen for melkeku økt jevnt med halv ku per år og i 2006 var tallet 17,6 årskyr. Likevel har Norge små besetninger for alle husdyrslag sammenlignet med mange andre land. Allerede i 2000 var gjennomsnittsbesetningen for melkeku over 30 i Sverige og over 70 årskyr i Danmark<ref>{{Kilde www|url=http://www.skogoglandskap.no/temaer/norsk_hysdyrproduksjon/subject_view|tittel=Om norsk husdyrproduksjon|besøksdato=20.3.2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2017-07-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170703065228/http://www.skogoglandskap.no/temaer/norsk_hysdyrproduksjon/subject_view|url-status=død}}</ref>.

Produksjonen av melk på [[storfe]] i Norge nådde en topp på slutten av 1980-årene, og har siden da gradvis avtatt. Den årlige produksjonen er i dag på omtrent samme nivå som på slutten av 1950-årene, i underkant av 1,5 milliarder liter. Det er rundt {{formatnum:240000}} melkekyr i norske fjøs i 2016. I Norge stiller myndighetene krav til hold av husdyr. Alle som jobber med dyr må følge lover og forskrifter. Norge må også følge et internasjonalt regelverk, slik som [[EØS-avtalen]]. [[Mattilsynet]] fører tilsyn med at alle følger regelverket<ref>{{Kilde www|url=https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/|tittel=Dyr og dyrehold|besøksdato=14. mars 2018|forfattere=Mattilsynet|dato=2017|forlag=|sitat=}}</ref>.

Kanaliseringspolitikken omtalt nedenfor har ført til mindre husdyrproduksjon på flatbygdene på [[Østlandet]] og i [[Trøndelag]]. Likevel er det fortsatt mange husdyrprodusenter i disse områdene. Bønder med storfe produserer gras som høstes og pakkes i [[rundballe]]r<ref name=":9" />. Dette er fôr som skal brukes om vinteren når dyra er inne. For femti år siden var også denne produksjonen synlig ved alle høyhersene rundt om på jordene midtsommers. Disse ble kjørt inn på ettersommeren. Disse rundballene er ofte synlig store deler av året. Det fuktige graset i rundballene holder seg godt i mange måneder så lenge plastfolien rundt er tett.

Antall husdyr, antall i 1000<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/kortnavn/jordbruksareal/tab-2012-11-26-02.html|tittel=Husdyr 1999.2012|besøksdato=13. mars 2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/14-14-11.txt|tittel=Tabell 14.11 Husdyr pr 31. juli|besøksdato=13. mars 2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>
{| class="wikitable"
|'''År'''
|'''Storfe'''
|'''Melkeku'''
|'''Hest'''
|'''Sau'''
|'''Geit'''
|'''Svin'''
|'''Fjørfe'''
|'''Pelsdyr'''
|-
|1900
|1007
|
|166
|1398
|283
|236
|1586
|
|-
|1925
|1151
|773
|184
|1529
|276
|253
|3173
|
|-
|1950
|1237
|766
|191
|1812
|130
|422
|3912
|290
|-
|1960
|1129
|603
|109
|1842
|101
|492
|3108
|1570
|-
|1970
|943
|424
|35
|1753
|84
|642
|3710
|3203
|-
|1980
|985
|375
|18
|1992
|85
|664
|3469
|1685
|-
|1990
|965
|338
|20
|2231
|92
|720
|3900
|982
|-
|2000*
|987
|298
|27
|961
|50
|90
|3 251
|
|-
|2010
|874
|238
|36
|921
|37
|97
|3 898
|
|-
|2012
|861
|233
|36
|902
|35
|96
|3 911
|
|}
'''*)''' Tallgrunnlaget er endret: sauer over ett år, melkegeiter og avlssvin over seks måneder.

'''Kjøtt'''

Siden 1959 har produksjonen av kjøtt i Norge økt fra 119 000 til 316 000 tonn. Regnet per innbygger er produksjonen så å si fordoblet. Produksjonen av fjørfekjøtt har økt mest, fra under 1&nbsp;kg per person i 1959 til 17&nbsp;kg i 2009. Fra 1959 til 2009 har kjøttproduksjonen økt fra 33,5&nbsp;kg til 65,5&nbsp;kg per innbygger. Sammensetningen av kjøttproduksjonen har endret seg mye i perioden: Storfe og sau/lam har redusert sin andel fra vel halvparten av produksjonen til en tredjedel, svin har så å si holdt stillingen på om lag 40 prosent, mens fjørfekjøtt har økt fra 2,5 til 26 prosent av produksjonen<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/kjottproduksjonen-okte-165-prosent-paa-50-aar|tittel=Landbruket i Norge|besøksdato=18.4.2018|dato=2009|forlag=SSB|sitat=}}</ref>. Kjøttproduksjonen økte 165 prosent på 50 år. Årlig slaktes det ca. 68 millioner slaktekyllinger og 1,3 millioner kalkuner, kjøttmengde av de ulike slakt vises i tabellen<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/slakt/aar|tittel=Kjøttproduksjon|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2017|forlag=SSB|sitat=}}</ref>.
{| class="wikitable"
|Ulike  dyreslag
|Slakt  godkjent til mat, tonn
|-
|Svin
|137 716
|-
|Fjørfe
|98 292
|-
|Storfe
|81 676
|-
|Sau
|25 990
|-
|I alt
|343 674
|}
'''Eggproduksjon'''

I Norge finnes det totalt ca. 4 millioner høner til enhver tid, fordelt på rundt 500 gårdsbruk. Om lag 6 % av hønene er på gårder med økologisk drift, 56 % er i frittgående drift og 36 % er i miljøinnredede bur<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/naeringsliv/norge-flommer-over-av-egg-naa-kuttes-prisen/20328740|tittel=Norge flyter over av egg|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2013|forlag=Animalia|sitat=}}</ref>.

=== Hagebruk ===
Norsk gartneri- og hagebruksproduksjon består av grønnsaksdyrking på friland, veksthusproduksjon av blomster og grønnsaker, samt frukt- og bærdyrking og planteskoledrift. Denne produksjonen utgjør en viktig og betydelig del av norsk jordbruksnæring, 14-15 % av den totale produksjonen<ref name=":2" />.

Verdien av norsk hagebruksproduksjon i millioner kroner:<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/69823d505c974c60bd63e4bcf1c601dc/norsk-gartnerforbund.pdf|tittel=Innspill til meldingen om jordbruksnæringen|besøksdato=13. mars 2018|forfattere=Katrine Røed Meberg|dato=2016|forlag=|sitat=}}</ref>
{| class="wikitable"
|Produksjon
|1999
|2014
|-
|Grønnsaker i veksthus
|360
|682
|-
|Grønnsaker på friland
|596
|1 500
|-
|Blomster, potteplanter …
|627
|1 057
|-
|Blomster, snittblomster
|435
|259
|-
|Frukt og bær
|259
|644
|-
|Planteskoleplanter
|272
|216
|-
|Sum produksjonsverdi
|2 552
|4 358
|}
I 2013 var omsetningen i norske butikker av grønnsaker 7,5 milliarder, frukt 5,3 milliarder, bær 1,4 milliarder. Disse vekstene importeres i større eller mindre grad<ref>{{Kilde www|url=https://www.frukt.no/globalassets/materiell/totaloversikten/totaloversikten-for-2004-2013.pdf|tittel=Totaloversikten Frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter 2004-2013|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2013|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-04-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180418230851/https://www.frukt.no/globalassets/materiell/totaloversikten/totaloversikten-for-2004-2013.pdf|url-status=yes}}</ref>.

Her er de viktigste vekstene i norsk produksjon og omsetning i 2013 sortert etter vekt:

{| class="wikitable"
|'''Grønnsaker'''
|'''Omsetning i tonn'''
|'''%-andel norske varer'''
|-
|Gulrot
|40 182
|81
|-
|Tomat
|36 892
|33
|-
|Løk
|31 137
|62
|-
|Agurk
|25 003
|65
|-
|Kålrot
|12 069
|94
|-
|Hodekål
|11 588
|88
|-
|'''Frukt'''
|
|
|-
|Epler
|56 855
|12
|-
|Plommer
|5 253
|25
|-
|Kirsebær/moreller
|2 496
|20
|-
|'''Bær'''
|
|
|-
|Jordbær
|13 127
|22
|-
|Bringebær
|2 152
|22
|}

=== Sysselsetting i jordbruket ===
[[Fil:Jomfruland farm.jpg|thumb|Siloslått på [[Jomfruland]].]]
Skogbruk er ikke med i denne oversikten. Antall sysselsatte i jordbruket er redusert betydelig etter 1950. I de årlige jordbruksforhandlingene er mye snakk om årsverk og betalingen for årsverk<ref>{{Kilde www|url=https://www.bondelaget.no/nyhetsarkiv/talltriksing-om-bondens-inntekt-article81388-3805.html|tittel=Talltriksing om bondens inntekt|besøksdato=18.4.2018|forfattere=Guro Bjørnstad|dato=2015|forlag=Norges Bondelag|sitat=}}</ref>. Det ble i gjennomsnitt arbeidet 2.000 timer per bedrift innenfor jord- og hagebruk i 2017. Bonden selv og partneren sto for to tredeler av arbeidsinnsatsen, mens andre familiemedlemmer sto for drøyt 8 prosent, fremgår det av tallene fra [[Statistisk sentralbyrå]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/table/05988/?rxid=d9998854-563a-44be-b3c6-4b970a7c1218|tittel=Strukturen i jordbruket 2015|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=|forlag=SSB|sitat=}}</ref>.

Om lag en firedel av arbeidsinnsatsen i jord- og hagebruk ble utført av annen hjelp enn familie, for eksempel andre selvstendig næringsdrivende, fast ansatte og innleid sporadisk hjelp. Av totalt 44.500 årsverk, ble 30.800 utført av menn og 9.700 av kvinner. De resterende 4.000 årsverkene ble utført av andre selvstendig næringsdrivende<ref>{{Kilde www|url=http://www.hegnar.no/Nyheter/Naeringsliv/2017/02/Faerre-aarsverk-i-jordbruket|tittel=Færre årsverk i jordbruket|besøksdato=18.4.2018|forfattere=Trygve Hegnar|dato=2017|forlag=|sitat=}}</ref>.

I tillegg til årsverkene knyttet til primærnæringen landbruk, vil det også være store ringvirkninger av landbruk. De største virksomhetene er bedrifter som videreforedler landbruksprodukter, omsetter landbruksvarer og maskiner, samt produserer driftsmidler og maskiner for landbruket. I en studie i [[Rogaland]] var det i 2010 6 629 sysselsatt i primærleddet, mens det var 14 582 i landbruksbasert industri<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Rogaland; ringvirkningsanalyse landbruk og landbruksbasert virksomhet|publikasjon=Østlandsforskning|url=|dato=2013|forfattere=Merethe Lerfald og Per Kristian Alnes|via=ØF-rapport 3|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref>. Disse tallene vil variere mye mellom ulike deler av landet.

=== Skogbruk ===
{{utdypende|Skogbruk i Norge}}

Historisk sett har skogen alltid vært viktig for menneskene i Norge. Den er brukt til matauke, ved og materialer til hus og gjerder, samt redskaper<ref>{{Kilde bok|tittel=Vårt eldste bergverk konkurs. Norwegian Pictorial Review|etternavn=Lillegaard|fornavn=Leif|utgiver=Faktum|år=1968|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=338|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. Allerede på 1300-tallet ble det eksportert trelast, i første omgang til [[Tyskland]], [[England]] og [[Nederland]] på 1500-tallet. Den innenlandske etterspørsel etter trevirke økte da jernverkene kom i drift fra 1500-tallet. Myndighetene måtte innføre lover for å regulere hogsten, dels for å sikre [[Danmark]]s og Norges egne behov, dels for å hindre rasering av skogen. Frykt for skogødeleggelse har gått igjen i skoglovgivningen like til vår egen tid<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Skogbruk_i_Norge|tittel=Skogbruk i Norge|besøksdato=26.4.2018|forfattere=|dato=2018|forlag=Store Norske leksikon|sitat=}}</ref>.

Av Norges landareal på 324 mill. dekar utgjør skogen ca. 134 millioner dekar.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/kap14.html|tittel=Jordbruk, skogbruk og jakt. Historisk statistikk 1994|besøksdato=13. mars 2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Av dette er ca. 83 mill. dekar produktiv skog, av dette er bare 70 mill. dekar interessant for ordinær skogbruksvirksomhet. Skogen eies i stor grad av private personer. Av de 125 000 eiendommene som er over 25 dekar, er 120 000 eid av privatpersoner. Eiendommene er i hovedsak små<ref name="ssb.no"/>.

Skogbruket har vært igjennom store endringer etter 1950. Motorsaga førte til at dagsproduksjonen for en mann økte betydelig<ref>{{Kilde www|url=http://www.skogsnorge.no/artikkel.cfm?Id_art=13439&Id_kanal=6&Tema_id=5|tittel=Teknisk utvikling i skogbruket|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2014|forlag=Skogsnorge|sitat=|arkiv-dato=2018-04-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180418230908/http://www.skogsnorge.no/artikkel.cfm?Id_art=13439&Id_kanal=6&Tema_id=5|url-status=yes}}</ref>. Omtrent samtidig gikk skogbruket over fra plukkhogst til flatehogst<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Flatehogst eller plukkhogst|publikasjon=Norsk Skogbruk|url=|dato=2018|forfattere=Jon Bojer Godal|via=|bind=|hefte=3|sider=44-45|sitat=}}</ref>.

Mekaniseringen i skogbruket, særlig for hogst og utkjøring, har vært meget stor etter 1960, og det har ført til lavere egeninnsats fra skogeiere. Samtidig har det vært fallende tømmerpriser som delvis er kompensert gjennom økt bruk av profesjonelle entreprenører som kan holde relativt lav pris på hogst og utkjøring <ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-17-1998-/id192088/sec5|tittel=St.meld. nr. 17 (1998-1999) Utvikling i norsk skogbruk og skogindustri|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=1998|forlag=|sitat=}}</ref>. Det har ført til at sysselsettingen i skogbruket har avtatt sterkt. Arbeidet med planting, rydding og skogskjøtsel utføres på deltid av skogeierne selv, av ansatte eller innleide. Det er derfor vanskelig å anslå antall årsverk skogbruket sysselsetter lokalt. Den norske skogindustrien sysselsatte knapt 16 000 personer i 2014 og hadde en samlet omsetning på 36,5 milliarder kroner. Norge eksporterte tømmer og treprodukter til en verdi av 10,8 milliarder kroner i 2015<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/artikler-og-publikasjoner/landbruket-i-norge-2015|tittel=Landbruket i Norge 2015|besøksdato=18.4.2018|forfattere=|dato=2015|forlag=SSB|sitat=}}</ref>.

Det årlige volumet av [[tømmer]] som selges videre til industriell videreforedling har i mange år ligget på 7-9 millioner m<sup>3</sup><ref name=":6">{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/a/aarbok/tab/tab-360.htm|tittel=Statistisk årbok 2013|besøksdato=20.3.2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}{{død lenke|dato=april 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>. Kvantumet avhenger i noen grad av priser og driftsforhold, slik at i år med gode priser og driftsforhold hogges og selges det mer enn i år med dårligere priser og driftsforhold. I tillegg hogges det et økende kvantum til [[brensel]] og [[ved]], og det utgjør nå ca. 3,5 mill. m<sup>3</sup> per år. Tilveksten i norske skoger er mye høyere enn dette, ca. 25 mill. m<sup>3</sup> per år<ref>{{Kilde www|url=http://www.skogoglandskap.no/temaer/tilvekst/subject_view|tittel=Tilvekst|besøksdato=20.3.2018|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-03-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180320170627/http://www.skogoglandskap.no/temaer/tilvekst/subject_view|url-status=død}}</ref>, slik at det er mulig å øke hogstkvantumet betydelig.