Redigerer Norsk historie fra enevelde til Kielfreden (avsnitt)

== Militarisering og norsk hær ==
På [[1600-tallet]] var militære erobringer regnet som det viktigste målet for staten, og hele Europa ble i økende grad [[militarisert]]. Dette medførte store kostnader for staten, og det meste av statsinntektene gikk til å finansiere [[militærvesen]]et. I de fleste europeiske land ble det i hovedsak brukt [[leiesoldat]]er til krigføring, mens det i Norge ble brukt utskrevne [[tropp]]er av bondesoldater. En egen norsk [[hær]] ble bygget opp under [[stattholder]] [[Hannibal Sehested]] på midten av 1600-tallet. [[Offiser]]er ble hentet fra utlandet, ofte fra [[Tyskland]]. I kyst-Norge ble det også skrevet ut menn til å gjøre tjeneste som [[matros]]er på [[Flåte (marine)|flåten]] i [[København]]. I løpet av [[1700-tallet]] ble det også utskrevet menn til den norske skjærgårdsflåten i [[Fredriksvern]] (nå [[Stavern]]). Det var ingen [[alminnelig verneplikt]]; både [[byborger]]e og [[postbønder]] ble fritatt, i tillegg til [[nordlending]]er, fordi krigsfaren var ansett som lav i [[Nord-Norge]]. Utskrivingen av soldater fungerte slik at et visst antall [[gård]]er skulle gå sammen om å levere én soldat. Alminnelig verneplikt ble ikke innført før i løpet av [[1800-tallet]].<ref>Norgeshistorie.no, Finn Erhard Johannessen: [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/makt-og-politikk/1210-den-dansk-norske-militaerstaten.html «Den dansk-norske militærstaten»]. Hentet 7. des. 2016.</ref>