Redigerer Norsk bergindustrihistorie (avsnitt)

== 1600-tallet ==
[[Kobber]]-forekomstene i [[Trøndelag]] ble drevet fra begynnelsen av [[1600-tallet]]. [[Kvikne kobberverk]] startet år [[1630]], som et av landets første kobberverk av noen betydning. Senere kom det kobberverk på [[Røros Kobberverk]] i [[1644]], [[Løkken Verk]] i [[1652]], [[Selbu]] i [[1713]] og [[Folldal gruver]] i [[1741]].

I 1635 ble gitt kongelig tillatelse til [[Kobber- og svovelkisgruvene på Ytterøya|kobberdriften på Ytterøya]] «som for tiden ligger stille», noe som skulle bety at det var drift tidligere. Ytterøya mangler [[vassdrag]] som kunne forsynt det stor vannhjulet som ble brukt i smelteprosessen. Smeltehytten ble derfor lagt på Ekne på fastlandet (i den senere [[Levanger kommune]]). Malmen inneholdt bare 3 % kobber, og det gikk med mye ved for å smelte ut ren kobber. Bønder i hele distriktet, også på [[Frosta]] og i [[Leksvik]], leverte etter pålegg ved til smeltingen samt til fyrsetting i gruven på Ytterøya, noe som førte til snauhogst av store områder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/xl/her-startet-kobberhistorien-i-norge-1.12656473|tittel=Her startet kobberhistorien i Norge|besøksdato=2023-01-29|dato=2015-12-26|fornavn=Bjørn|etternavn=Solli|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":0" /> Det er noe usikkert i hvilke perioder av 1600-1700-tallet det var drift i gruvene.<ref name="smeltehytter" /> Gruvene på Ytterøya ble drevet til 1912<ref>{{Kilde www|url=https://www.t-a.no/5-116-388213|tittel=(+) Ytterøy ønsker gruveturister|besøksdato=2023-01-29|dato=2016-04-14|fornavn=Gaute Ulvik|etternavn=Haugan|språk=no|verk=Trønder-Avisa}}</ref> 

Den første effektive [[masovn]] ble reist ved [[Bærums Verk (bedrift)|Bærums Verk]] i [[1622]]. Masovnen var den utløsende [[teknologi]]ske faktor for jernverksdrift en rekke steder i [[Oslofeltet]] frem mot år 1700; og spesielt i [[Arendalsfeltet]].

I 1657 utkom ''Geologica Norvegica'' skrevet av slottsprest [[Mikkel Pederssøn Escholt]]<ref>[https://bibsok.no/?mode=p&tnr=6678301 ''Geologica Norvegica'', 1657]</ref> på Akershus. Den omhandlet [[jordskjelv]], og tok opp farene forbundet med gruvedrift, for i gruvene trivdes angivelig [[spøkelse]]r, «''iblant hvilke somme gjør berg-[[gesell]]ene ingen skade...men somme av sådanne spiritibus og spøkelser er farlige, så de dreper gesellene''».<ref>[[Reidar Marmøy]]: «Gjennom bølgedalen», ''Vårt folks historie'' bind 4, Aschehoug, Oslo 1963 (s. 306)</ref>

Det sensasjonelle [[sølv]]funnet i [[Sandsvær]] i [[1623]] innvarslet et solid løft for bergindustrien i Norge. Etableringen av [[Kongsberg sølvverk]] og bergstaden Konningsberg (Kongsberg) utviklet seg til landets største industrivirksomhet i førindustriell tid. Omfanget av driften gjorde byen til [[Danmark-Norge]]s senter for ekspertise på gruvedrift. Norges første høyere utdanningsinstitusjon ble etablert på [[Kongsberg]], [[Bergseminaret]] som var Europas første institusjon for høyere utdannelse i [[bergteknikk]].

[[Nederland|Hollenderne]] trengte stein til utfyllinger langs sjøkanten og til stadig nye [[dike]]r. Stein av god kvalitet ([[gneis]] og [[granitt]]) fantes i rikelige mengder og passe størrelser i Norge, og ble av naturlige og geografiske årsaker hentet primært i fjordene langs sørlandskysten. Eksportmengden kan kanskje noe anekdotisk belyses med at flere av de eldre byområdene i [[Amsterdam]] ble sagt å ligge på norsk grunn.

I [[1675]] ble funnet kobberforekomster ved [[Åsterudtjern]] på [[Holleia]] i [[Ringerike]], noe som førte til regulær gruvedrift i området fra [[1688]] og framover.