Redigerer Norsk Kvinnesaksforening (avsnitt)

===Stiftelsen av NKF===
[[File:Gina Krog by Asta Nørregaard (cropped).jpeg|thumb|[[Venstre]]politikeren [[Gina Krog]] tok sammen med stortingsrepresentant [[Hagbart Berner]] initiativ til å stifte NKF. [[Asta Nørregaard]]s maleri av Krog eies av NKF.]]

Norsk Kvinnesaksforening ble stiftet 28. juni 1884 for å «virke for at skaffe Kvinden den hende tilkommende Ret og Plads i Samfundet».

[[File:Portrett av Hagbard Berner, ca 1880 (8055961371) (cropped).jpg|thumb|left|NKFs første leder [[Hagbart Berner]] var jurist, stortingsrepresentant for [[Venstre]] og den første redaktøren i ''[[Dagbladet]]'']]
Initiativtagerne til etableringen av NKF var [[Gina Krog]], resten av kretsen rundt Skuld og stortingsrepresentant for Venstre [[Hagbart Berner]]. Berner var også den første redaktøren for ''[[Dagbladet]]'', og han var kjent for å tale kvinnenes sak i Stortinget og stod tidligere bak lovforslaget som gav kvinner rett til å ta artium og studere ved universitetet. Ved siden av Krog og Berner var [[Cecilie Thoresen]] blant de mest sentrale i etableringen.

NKF var fra begynnelsen åpen for både kvinner og menn og søkte å favne bredt blant progressive kvinner og menn. Gina Krogs viktigste forbilde var den amerikanske [[National American Woman Suffrage Association|National Woman Suffrage Association]], som ble ledet av de liberale kvinnesaksforkjemperne [[Susan B. Anthony]] og [[Elizabeth Cady Stanton]] og som var forløperen til [[League of Women Voters]]; Krog tok til orde for å bruke «den amerikanske plattform» for å arbeide for like rettigheter i Norge.<ref name=Moksnes1984s52>Moksnes (1984) s. 52</ref>

Grunnleggerne av NKF hadde en tydelig tilknytning til den politiske eliten i Norges da klart største parti [[Venstre]] og toneangivende venstremedier;<ref name="Moksnes33">Moksnes (1984) s. 33</ref> Venstre ble etablert samme år som NKF og fikk i valget året etter 63,4 % av stemmene, og favnet dermed opprinnelig hele den parlamentariske venstresiden. I tillegg til [[Diskusjonsforeningen Skuld]] hadde NKF røtter i miljøene rundt landets ledende utdanningsinstitusjon for jenter og kvinner, [[Nissens Pikeskole|Nissens Pigeskole]] (grunnlagt 1849), ''[[Dagbladet]]'' (grunnlagt 1869), ''[[Nyt Tidsskrift]]'' (grunnlagt 1882), [[Kristiania Lærerindeforening]] (grunnlagt 1866) og [[Kristiania Læseforening for Kvinder]].<ref name="Moksnes33" /> Leseforeningen hadde blitt grunnlagt av [[Hedvig Maribo]] med [[Camilla Collett]] som inspirator i 1874; Maribo hadde sammen med [[Henriette Wegner]] allerede i 1850 grunnlagt Norges eldste kvinneorganisasjon, [[Foreningen til fattige Barselkoners Understøttelse]].<ref>{{ Kilde avis | dato = 1851-02-14 | tittel = Christiania-Posten | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_christianiaposten_null_null_18510214_1_868_1 |sitat=I Generalforsamlingen blev derpaa valgt til Direktricer: Foreningens Stifterinder Fruerne Wegner, Blich, Staib, Maribo, Stenersen, og Lindboe}}</ref>

Initiativtagerne klarte å mobilisere store deler av det politiske Norge som stiftere: Blant de 171 stifterne var det 87 menn og 84 kvinner, herunder en lang rekke stortingsrepresentanter, med ett unntak alle partiformennene og statsministrene fra Venstre frem til 1908/09, senere Høyre-statsminister [[Francis Hagerup]] (som markerte seg som Høyres fremste stemmerettsforkjemper), redaktørene for de store Venstreavisene og andre kjente personer fra det politiske og offentlige liv. Også Gina Krogs bror og Cecilie Thoresens senere ektefelle [[Fredrik Arentz Krog]] var blant stifterne.<ref>«[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18841118_17_269_1#1 Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884]», ''[[Bergens Tidende]]'', 18. november 1884</ref><ref name="Moksnes35" />

Norsk Kvinnesaksforening var formelt partipolitisk nøytral, men i stor grad dominert av Venstrefolk, i en slik grad at den på 1800-tallet ble oppfattet som «den liberale kvinneorganisasjonen» og som et «underbruk» av Venstre.<ref name="Moksnes35">Moksnes (1984) s. 35</ref> Kvinnesaksforeningen «ble de progressive feministenes organisasjon. Kvinnesaksforeningen vokste fram i nær kontakt med og som en del av hele den borgerlignasjonale og borgerlig-demokratiske venstrebevegelsen. Det er mer enn tilfeldige sammentreff når vår første kvinnesakskvinne, Camilla Collett, også var Eidsvolls datter og søster til Henrik Wergeland, og når Kvinnesaksforeningen ble til i årene 1880–84, samtidig med at kampen for parlamentarismen var på sitt høydepunkt. [...] Foreningen hadde fra starten en nær forbindelse med partiet Venstre, og har hatt det hele tiden».<ref>{{cite journal |title=Gjør bruk av Kvinnebevegelsens historiske erfaringer |journal=[[Gnist (tidsskrift)|Røde Fane]] |date=1974 |issue=2 |url=https://marxisme.no/gjor-bruk-av-kvinnebevegelsens-historiske-erfaringer/ |quote=I Norge var det Norsk Kvinnesaksforening som ble de progressive feministenes organisasjon. Kvinnesaksforeningen vokste fram i nær kontakt med og som en del av hele den borgerlignasjonale og borgerlig-demokratiske [[venstre]]bevegelsen. Det er mer enn tilfeldige sammentreff når vår første kvinnesakskvinne, Camilla Collett, også var Eidsvolls datter og søster til Henrik Wergeland, og når Kvinnesaksforeningen ble til i årene 1880–84, samtidig med at kampen for parlamentarismen var på sitt høydepunkt. Kvinnesaksforeningen ble stiftet i 1884, og foreningen hadde fra starten en nær forbindelse med partiet Venstre, og har hatt det hele tiden. | archiveurl= https://web.archive.org/web/20220316204401/https://marxisme.no/gjor-bruk-av-kvinnebevegelsens-historiske-erfaringer/| archivedate=2022-03-16}}</ref> Tre av organisasjonens første ledere var også gift med statsministre fra Venstre, og mange andre kvinner som var aktive i organisasjonen var gift med fremtredende Venstre-politikere. Venstre satt i regjering det meste av tiden gjennom de første tiårene av NKFs eksistens, og tilknytningen til det dominerende regjeringspartiet gav NKF betydelig gehør hos myndighetene.<ref name="Moksnes35" />

[[File:Francis Hagerup (OB.SZ02297) (cropped).jpg|thumb|Statsminister, [[Høyre]]-leder og jussprofessor [[Francis Hagerup]] var medstifter, medlem av det første styret og æresmedlem i NKF]]
Det første hovedstyret i NKF bestod av leder [[Hagbart Berner]] og styremedlemmene [[Gina Krog]], [[Cecilie Thoresen]], [[Anna Stang]], [[Francis Hagerup]], [[Mathilde Schjøtt]], Emil Nicolaysen og [[Olaf Skavlan]]. Berner foreslo Krog som leder, men hun takket nei. Krog var likevel foreningens dominerende skikkelse i dens første år, og hennes politiske linje vant tidlig frem. [[Camilla Collett]] ble utnevnt til æresmedlem på stiftelsesmøtet.<ref>[http://kvinnesak.no/aeresmedlemmer/camilla-collett/ Camilla Collett], NKF</ref> Etter et år overtok «Statsministerinde» [[Anna Stang]] som foreningens leder. De opprinnelige vedtektene tilstrebet en omtrentlig kjønnsbalanse i styret, men fra 1885 ble fem av åtte styreplasser forbeholdt kvinner.<ref>{{ Kilde avis | dato = 1885-06-25 | tittel = Dagsposten | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagspostentrondheim_null_null_18850625_9_144_1 }}</ref> Bestemte krav til medlemmenes kjønn ble fjernet etter noen år og frem til begynnelsen 1900-tallet hadde NKF som regel et eller to mannlige styremedlemmer, gjerne jurister som bistod foreningen med sin kompetanse. De første årene var disse særlig [[Francis Hagerup]] og senere regjeringsadvokat [[Annæus Johannes Schjødt|Annæus Schjødt]].

I 1887, da den første utgaven av ''[[Nylænde]]'' kom ut, hadde NKF 564 medlemmer i hovedforeningen i Christiania, 183 medlemmer i Bergensavdelingen og 71 medlemmer i Trondheimsavdelingen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018091981002_001|tittel=Aarsberetning|verk=Nylænde|utgivelsessted=Christiania|bind=1|sider=197–198|utgivelsesår=1887}}</ref> Medlemmene bestod overveiende av kvinner fra borgerskapet og liberale menn som tilhørte den reformvillige venstresiden i norsk politikk.<ref>{{Kilde bok
 | forfatter=Vilde Johnsen 
 | utgivelsesår=2019
 | tittel=Lerkefugler og kvinnesakskvinner 
 | utgivelsessted=Oslo
 | forlag=Universitetet i Oslo
 | side=3
 | url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/73100/Masteroppgave-Vilde-Johnsen---pdf.pdf?sequence=1&isAllowed=y
 }}</ref> Selv om NKF opprinnelig særlig hentet støtte fra den «[[Radikalisme (historisk)|radikale]]» (det vil si progressive) fløyen i Venstre fikk foreningen etterhvert en bredere støtte innen Venstre, samtidig som foreningen også fikk støtte av progressive høyrefolk. NKF hadde samtidig en borgerlig forankring, og derfor lenge liten kontakt med arbeiderkvinnebevegelsen som også vokste frem rundt århundreskiftet. Først i etterkrigstiden skulle Arbeiderpartiet nærme seg den likestillingspolitikken kvinnesaksbevegelsen og i første rekke Venstre stod for.