Redigerer Norsk Jernverk (avsnitt)

=== Mot en løsning på jernsaken ===
I desember 1936 bestemte myndighetene at en sakkyndig komite skulle utrede jernsaken. Denne ble kalt jernkomiteen og skulle undersøke Norges muligheter for økt jern- og stålproduksjon basert på nasjonale råstoffer og elektrisk kraft. Spesielt så en på mulighetene for å bruke svovelkis fra [[Grong Gruber]] og kraft fra [[Glomfjord kraftverk]], som begge var eid av staten. Komiteen skulle også se på mulighetene for et stålvalseverk. Etter at komiteen hadde lagt frem sin utredning i mars 1939 ble det opprettet et jernstudieselskap for å bearbeide planene videre. Studieselskapet la frem sin plan i april 1940, men da Norge ble okkupert stilnet disse ideene.{{sfn|Brochmann|1947|p=21–25}}

Før krigen kom til landet hadde tanken om et norsk jernverk blitt en viktig sak for Arbeiderpartiet. I partiets kriseplan fra 1934 het det seg: «Arbeiderpartiet vil […] gå inn for at jernsaken nu endelig blir løst. Staten må bidra til og eventuelt delta i reisningen av et nasjonalt foretagende for jern- og stålmetallurgi med tilhørende valseverk. Jernsaken har […] vært et slående bevis på det private initativs og den borgerlige stats evneløshet […]»{{sfn|Grønlie|1973|p=14–15}} I et foredrag som statsminister [[Johan Nygaardsvold]] hold i 1936 ble jernsaken nevnt slik: «Vårt land har som bekjent et stort forråd av malm, samtidig som vi innfører det meste av vårt forbruk av jern og stål. Det blir en nasjonaløkonomisk oppgave av største betydning å gjøre oss mest mulig selvhjulpne på dette området […]»{{sfn|Gøthe|1994|p=13}}

Historikeren [[Berge Furre]] har skrevet om Arbeiderpartiets tilnærming til industrien i 1930-årene slik: «Produksjonsmidla skulle ikkje sosialiserast, men kontrollerast av styresmaktene og styrast innafor ei planøkonomisk ramme […] Det sosialistiske systemet var sett ut til framtida.»{{sfn|Lindberg|1993|p=18–21}}