Redigerer Norsk (avsnitt)

===Norske dialekter ===
{{Utdypende|Norske dialekter}}
[[Fil:Norwegian dialects.PNG|right|thumb|180px|Kartet viser de fire hovedgruppene av norske dialekter: nordnorsk i gult, trøndersk i mørkeblått, vestlandsk i oransje og østlandsk i lyseblått.]]
Norsk talespråk er i synkront perspektiv kjennetegnet av relativt store dialektforskjeller og sterke, livskraftige dialekter. Dialektforskjellene kan blant annet tilskrives store geografiske avstander, og at fjellandskapet har begrenset kontakten mellom folk i tidligere tider. Det spesielle med Norge er likevel den sterke stillinga dialektbruk har fått i nyere tid. Med unntak av situasjoner hvor man er bundet av manus, er det relativt uvanlig å legge om til et av «standardspråkene», selv i mer formelle sammenhenger.

Man skiller mellom to hovedgrupper av dialekter i Norge, østnorsk og vestnorsk. De østnorske dialektene snakkes på [[Østlandet]], i [[Trøndelag]] og på [[Nordmøre]]; de vestnorske dialektene snakkes i [[Agder-fylkene]], på [[Vestlandet]] inkludert [[Sunnmøre]] og [[Romsdal]], og i [[Nord-Norge]]. Hovedkriteriet for skillet er den såkalte ''[[jamvekt]]sloven'': i østnorske dialekter ble de trykklette endevokalene fra norrønt svekket til ''e'' eller fullt bortfall i ord med lange (og dermed mer betonte) rotstavelser, men holdt seg uendret i ord med korte rotstavelser. Et annet særtrekk ved østnorske dialekter er at de har [[tykk l]] der skriftbildet har «l» eller «rd». Den mest iørefallande forskjellen er imidlertid at østnorske dialekter har [[lavtone]], mens vest- og nordnorske har [[høytone]], det vil si at et ord som «Bergen» har initial lav tone i øst, men høy eller fallende i vest og nord.

Det østnorske dialektområdet kan igjen deles inn i [[østlandsk]] og [[trøndersk]]. Det vestnorske området kan på sin side deles inn i [[vestlandsk]] og [[nordnorsk]].