Redigerer Norrøn kunst (avsnitt)

== Litteratur og bilder ==
[[Fil:Rune stone dr 284 of the hunnestad monument in lund sweden 2008.JPG|thumb|left|Hyrrokin fra [[Hunnestadsmonumentet]] i [[Skåne]].]] 
[[Fil:Gosforth fishing.jpg|thumb|Detalj fra et steinkors fra [[Gosforth]] i England. Nederst er vist to menn som fisker, noe som antagelig forestiller Tor på jakt etter Midgardsormen. Øverst et bundet villdyr, kanskje [[Fenrisulven]].]]
I den norrøne kulturen var det en nær forbindelse mellom visuell og muntlig kunst. Bilder hogd i stein, skåret i tre, vevd på tepper eller malt på tre og andre materialer har fungert som inspirasjon for diktere og mytefortellere. De brukte kunstverkene som referansepunkter og diktet videre på de bilder hvor mytenes sentrale scener var gjengitt.<ref name="Sørensen_2006_s30-36">Meulengracht Sørensen (2006), s. 30-36</ref> Historien om tordenguden [[Tor]] og [[Midgardsormen]] har blitt bevart i hele fem ulike skaldedikt, i eddadiktet ''[[Hymeskvida]]'' (''Hymiskviða'') og i ''[[Den yngre Edda]]'', men også fra flere billedsteiner hvor Tor har ormen på kroken, samtidig som han løfter armen med hammeren.<ref name="Sørensen_2006_s30-36"/> Et steinkors fra [[Kirk Andreas]] på øya [[Man]] i [[Irskesjøen]] er et annet eksempel på mytologiske bilder. Her er det hogd ut en scene fra ''[[Voluspå]]'' som vitner om kaos og ødeleggelse i referanse til døden. Et annet steinkors fra samme sted har motiv fra det førkristne sagnet om [[Sigurd Favnesbane]].

Et annet bilde som kunne fungere som vitnemål og samtidig som inspirasjon for skalder stammer fra [[Hunnestad]] nordvest for [[Ystad]] i [[Sverige]], antagelig gjort en gang rundt år [[1000]]. Det viser en person som rir på et villdyr og bruker en slange som tømme. Det er tradisjonelt blitt tolket som jotnekvinnen [[Hyrrokkin]], men Meulengracht Sørensen påpeker at lignende figurer kjennes fra andre myter, og at motivet kan ha hatt en selvstendig betydning som kunne benyttes både isolert og som et ledd i en annen fortelling. Antagelig lot [[Snorre Sturlason]] seg inspirere av slike bilder med scenen til Hyrrokin som ankommer til [[Balders død|Balders bålferd]]. 

Ikke alle bilder refererte nødvendigvis til bestemte myter, men var motivbilder som kunne flettes inn i ulike historier. I andre tilfeller er forbindelsen mer entydig, for eksempel på bilder av Tor og Midgardsormen.<ref>Meulengracht Sørensen (2006), s. 27</ref> Bilder og visuell anskueliggjøring var åpenbart viktig for oldtidens mennesker, noe som er vist i de mange utsmykkede gjenstander som er funnet etter dem. I henhold til Alexandra Persch<ref name=persch25 />kan det også være at bilder ble oppfattet som viktigere eller en mer korrekt måte å formidle mytisk materiale på enn tekst alene.