Redigerer Norrøn kosmologi (avsnitt)

== Romlig verdensorden ==
[[Fil:Esquema del universo segun la mitologia nordica.png|thumb|En visuell framstilling av det norrøne verdensbilde hvor de ulike verdener ligger som konsentriske sirkler rundt det sentralt plasserte verdenstreet Yggdrasil.]]
I den norrøne forestillingsverden var Jorden delt i flere regioner, oppdelt både i en vertikal som en horisontal akse som hver for seg ble tilskrevet særskilte egenskaper. De var igjen avgjørende for hvilket forhold de som bodde der med vesenene i de andre regionene. De representerte således forskjellige forhold som hadde betydning for menneskenes liv, som døden, naturkrefter, fruktbarhet, lov og orden. En av de skillelinjer som ble lagt vekt på i mytologien var skillet mellom [[natur]] på den ene siden, og [[kultur]] på den andre siden. Det skal forstås som en kvalitativ vurdering av den omgivende verden; kulturen representerte de ordnede og kontrollerbare, og som ble oppfattet som en forbedring av de opprinnelige naturkrefter og derfor overlegen. Naturen var derimot ikke kontrollerbar og derfor mulig farlig og destruktiv, men også fruktbar og skapende. Men klokskap, list eller styrke var det mulig å fravriste naturmaktene dens ressurser eller skatter, og som deretter kunne benyttes til å framstille nyttige gjenstander og erverve seg dens nyttige egenskaper og ferdigheter. Naturen var både en kilde til rikdom og til ulykke. Gudene og menneskenes kontroll over naturen var likevel ikke endelig.<ref>Clunies Ross (1994) (ss. 82-83)</ref>

[[Æsene]] var i den norrøne kosmologi de mest framtredende representanter for kulturen. Deres mytologiske samfunn symboliserte menneskenes egne bosetninger og virksomhet som hele tiden var truet av naturfenomener som uvær, ville dyr, sykdommer og overfall og plyndring fra fremmede. [[Vaner]], [[alv]]er og [[dverg (mytologi)|dverger]] var likeledes i ulike grad representanter for kulturen. [[Jotne]]ne var knyttet til naturen; de var fruktbare, men deres reproduksjon var preget av spontanitet og uorden, slik nye jotner ble født av Ymes sovende kropp. Æsenes kreativitet var langt mer målrettet. Odin, Vilje og Ve drepte Yme med det formål å skape en ordnet og kontrollerbar jord. Drapet skapte også grunnlaget for striden mellom natur og kultur, jotnene og gudene, og beseglet verdens skjebne ved [[Ragnarok]]. Slektstradisjonene hvor ætten sto i høysetet i det norrøne samfunnet preget både det norrøne samfunnet som dets verdensbilde.<ref>Enoksen (2006) (ss. 27-29)</ref> Æsene og menneskene bodde i verdens sentrum hvor klimaet var mildt. De bodde i regionene [[Midgard]] og [[Åsgard]]. De enkelte navnene endret seg over tid, men menneskenes og gudenes sentrale plassering endret seg ikke. Utenfor sentrum på den horisontale akse lå [[Jotunheim]]. De mange fortellinger om [[Tor]]s kamper og reiser til Jotunheimen kan forstås som [[symbol]] på [[sivilisasjon]]ens evige kamp med naturen, både for å overleve og som for å erverve seg rikdommer.<ref>Ellis-Davidson (1966) (ss. 91)</ref> Jotnene er derfor ikke utelukkende [[kaos]]krefter. De levde i samfunn som også avspeilte menneskenes egne og de opptrådte som gudenes likeverdige motpart, men manglet den list som gudene hadde til å overvinne dem. Naturen inneholdt dog egentlige kaoskrefter av frykteligste art; [[Fenrisulven]], [[Midgardsormen]] og [[Muspells sønner]]. Når disse var forent med jotnene sto gudene overfor en formidabel fiende.<ref>Clunies Ross (1994) (ss. 68-71)</ref>

Et annet viktig årsak var at [[underverden]] var atskilt fra den øvrige verden. De døde mennesker befant seg under jorden mens de levende befant seg oppå den. Underverden var dog ikke forbeholdt kun døde mennesker, her levde også andre kategorier med vesener, for eksempelvis alver, dverger og ifølge en del kilder, også en del vaner som indirekte ble knyttet til døden via å være [[Fruktbarhetsreligion|fruktbarhetssymboler]]. Underverden var symbolsk sett knyttet til [[hunkjønn]]et mens den øvrige verden var knyttet [[hankjønn]]et, eksempelvis levde de døde heltene videre «oppe» i Valhall.<ref>Clunies Ross (1994) (ss. 252-253)</ref> Til sammen dannet disse atskilte kategorier og regioner et romlig perspektiv hvor naturen, spontan reproduksjon, død og kvinnelighet ble plassert i periferien av det sentrale området som var preget av mannlighet, målrettet skapelse og uforgjengelighet.<ref>Clunies Ross (1994) (ss. 51)</ref>