Redigerer Norges tekniske høgskole (avsnitt)

=== Frem til andre verdenskrig ===
[[Fil:Hovedbygningen NTNU minnestein.JPG|miniatyr|Steinen som ble innmurt på Haakon VIIs kroningsdag {{byline|Kj. Lie}}]]
Planene for det nye høgskoleområdet forelå i 1903 med [[Hovedbygningen (NTNU)|hovedbygning]], kjemisk laboratorium, fysisk-elektroteknisk laboratorium og maskinlaboratorium til en antatt byggesum på 2&nbsp;757&nbsp;000 kroner (1903). En antok først et studenttall på 100 nye studenter per år, noe som senere ble nedjustert til 50 per år. Byggearbeidene kom i gang i 1905 og ved [[Haakon VII]]s kroning 22. juni 1906 ble det murt inn en minnesten i hovedbygget som viser fremdriften. Denne finnes i underkant av vinduene i andre etasje ved det østre hjørnet. Hovedbygningen stod ferdig i 1910 og ble fredet i 1994. Arkitekt for bygget var [[Bredo Greve (arkitekt)|Bredo Greve]].

De første [[professor]]ene ble utnevnt i siste halvdel av 1909 og en ble klar over at byggearbeidene tillot oppstart av undervisningen fra høsten 1910 med professor [[Sem Sæland]] som NTHs første rektor.

Den 15. september 1910 foretok Kong Haakon VII den offisielle åpningen av Norges tekniske høgskole under stor festivitas, blant annet holdt [[Richard Birkeland]] en forelesning. I spissen for en tallrik forsamling som også omfattet det meste av regjeringen og Stortingets presidentskap, var han kommet for å feire at «en landssak av største betydning» endelig var realisert. Kongen understreket ved åpningen de mange års forberedelser som lå bak, og en takk til «de slekter og menn der har virket og talt for Høiskolens sak som var gått bort uten at oppleve den tekniske Høiskoles virkeliggjørelse». Allerede nå viste det seg at antagelsen om 50 studenter var for lav, 103 ble tatt opp det første året. Ved åpningen i 1910 var også «Gamle Kjemi» og «Gamle Elektro» som også ga plass til Fysisk institutt, reist. I 1912 tilkom Varmekraftlaboratoriet og i 1917 Vannkraftlaboratoriet. I 1925 fikk Fysisk institutt eget bygg. Med dette stoppet videre bygging på Gløshaugen opp til frem mot slutten av 1950-tallet. Imidlertid hadde en allerede i 1913 begynt å diskutere en skipsmodelltank. Denne kom på [[Tyholt]] først i 1937.

Helt fra starten var undervisningen inndelt i 7 fagavdelinger:
* Arkitektavdelingen
* Bergavdelingen
* Bygningsingeniøravdelingen
* Elektroteknisk avdeling
* Kjemiavdelingen
* Maskinavdelingen (herunder skipsbygning)
* Avdeling for allmenne fag (fysikk, matematikk og mekanikk)

Etter hvert som teknologien utviklet seg kom det flere linjer til.