Redigerer Norges skoger (avsnitt)

===Granskogene===
Granskogene kan ut fra feltsjiktet deles i fem typer:<ref name="lars94" />
*[[Blåbærgranskog]]
*Småbregne-granskog
*[[Lågurtgranskog]]
*[[Høgstaudegranskog]]
*Gransumpskog

[[Fil:Granskog.jpg|thumb|Granskogen slipper til lite lys og har ofte mer livløs skogbunn enn furuskogen.]]
Blåbær-granskog er den vanligste granskogtypen på Østlandet og i Trøndelag. Den forekommer på steder med middels næringstilgang og middels fuktighet. Jorda har et typisk podsolprofil. Blåbær er den dominerende lyngarten, men tyttebær er også vanlig. Vanlige urter er [[maiblom]], [[skogstjerne]], [[gullris]], [[nikkevintergrønn]] og [[hårfrytle]]. [[Smyle]] er alltid til stede, men vokser spredt og er steril på de mørkeste plassene. Tepper av [[etasjemose]], [[fjærmose]] og [[furumose]] er vanlige.

Småbregne-granskog overtar på fuktigere steder. Her går omdanningen av organisk materiale raskere, men jorda har likevel et typisk podsolprofil. Typiske urter er [[gaukesyre]], [[hvitveis]], [[engkvein]], [[hengeving]], [[fugletelg]] og [[sauetelg]]. Flekker med litt næringskrevende [[torvmoser]] er vanlige.

Lågurtgranskogen finner en på forholdsvis tørr og næringsrik grunn, helst i låglandet i sør. Karakteristiske arter i feltsjiktet er [[skogfiol]], [[markjordbær]], [[legeveronika]], [[fingerstarr]], [[blåveis]] og [[hengeaks]]. På de kjøligste stedene kommer det inn [[vanlig bjørk]] og [[skogstorkenebb]] og på de varmeste [[hassel]] og [[snerprørkvein]]. Lågurtgranskogen har ofte brunjordsprofil.

På svært næringsrike lokaliteter med god fuktighet – særlig der grunnvatn trenger opp i overflata &ndash; utvikles høgstaudegranskog, med [[turt]], [[tyrihjelm]] og større bregner som [[ormetelg]] som karakteristiske arter. Innslaget av bjørk og [[rogn]] kan være betydelig.

Gransumpskogen vokser på fuktig mark tett opp til myrer, gjerne noe mer næringsrik enn i furumyrskogene. Foruten [[torvmoser]] i bunnsjiktet og blåbær i feltsjiktet finner en arter som [[skogsnelle]]. Sumpbarskogene har gjennom [[1900-tallet]] blitt utsatt for grøfting for å øke tilveksten.