Redigerer Norges kulturlandskap (avsnitt)

===Åkerbruk===
Fast åkerbruk innebærer en mer intensiv utnyttelse av jorda, og kan opprettholde en tettere bosetning enn skiftende svijordbruk. I skog av norsk type er åkerbruket likevel en energikrevende driftsform som forutsatte husdyr som beita ned den naturlige vegetasjonen, tilførte åkeren gjødsel og som kunne brukes som trekkdyr.

Arkeologiske funn viser at [[ard]]en var i bruk i Norge i bronsealderen. [[Plog]]en kom til Norge i yngre jernalder, mens [[hest]] som trekkdyr først kom i bruk i [[vikingtida]]. Plog med veltefjøl tillot dypere bearbeiding av jorda, og en slapp å kjøre to ganger i kryss som med arden. Mange steder i landet har en funnet bevis for teigpløyde åkrer, der [[plog]]en er blitt kjørt slik at jorda samla seg langs midten av teigene, mens ytterkantene hadde en funksjon i [[drenering]]a. I bratt lende ble det brukt hakke og spade.

Det er usikkert når en tok i bruk [[gjødsel|husdyrgjødsla]] på en systematisk måte. Det er funnet [[møkkagreip]] fra [[yngre jernalder]], og [[fosfat]]prøver fra førhistoriske åkrer støtter teorien om gjødsling i jernalderen. Husdyra måtte holdes borte fra [[åker]] og [[eng]], fra [[bø]]en eller [[innmark]]a. [[Gjerde]]r kom opp rundt innmarka, og det ble det et tydeligere skille i kulturlandskapet mellom [[utmark]] og [[innmark]].