Redigerer Norges historie (avsnitt)

== Bronsealder (1700&nbsp;f.Kr.&ndash;500&nbsp;f.Kr.) ==
{{Utdypende|Bronsealderen i Norge}}
[[Fil:Gravhauge1.jpg|miniatyr|Gravhaug på [[Karmøy]]]]
[[Bronse]] ble i Norge tatt i bruk til verktøy fra rundt år 1500 f.Kr.. Bronse er en blanding av [[tinn]] og [[kobber]], og disse metallene ble innført fordi de den gang ikke ble utvunnet i landet. Bronse antas å ha vært et relativt dyrt materiale.{{Sfn|Steen|1972|s=15}} Bronsealderen i Norge kan deles i to faser:

* Eldre bronsealder (1700–1100 f.Kr.) 
* Yngre bronsealder (1100–500 f.Kr.)

For den forhistoriske (skriftløse) tid er det begrenset kunnskap om samfunnsforhold og eventuelle statsdannelser. Fra bronsealderen finnes det store gravhauger av steinrøyser langs kysten av blant annet Vestfold og Agder. Trolig var det bare høvdinger eller andre stormenn som kunne reise slik gravminner og trolig fantes en form for organisert samfunn knyttet til disse.{{Sfn|Steen|1972|s=16}} I bronsealderen ble samfunnet mer organisert og lagdelt enn i steinalderen. Da vokste det fram en rik høvdingklasse som hadde nære forbindelser med Sør-Skandinavia. Bosetningene ble mer permanente og folk tok i bruk hest og [[ard]]. Man skaffet seg statussymboler av bronse, bodde i [[langhus (bygning)|langhus]] og folk ble gravlagt i store [[gravhaug]]er. [[Helleristning]]er fra bronsealderen indikerer at menneskene drev soldyrking.

===Finnmark===
I det siste årtusen f.Kr. ble klimaet kjøligere og furuskogen forsvinner fra kysten; furuskog fantes for eksempel bare innerst i Altafjorden mens ytterkysten var nesten treløs. Rundt år 0 var grensen for bjørkeskog sør for Kirkenes. Dyr med skog som biotop (elg, bjørn og bever) forsvant og reinen etablerte trolig sine årlige trekkruter en gang på den tiden. I tiden 1800–900 f.Kr. ble det betydelig flere boplasser i og utnyttelse av innlandet særlig merkbart på Finnmarksvidda.<ref name="Olsen1997" />{{rp|101–110}} Fra rundt år 1800 f.Kr. til år 0 ble det betydelig økende kontakt mellom Finnmark og områder i øst blant Karelen (der det ble produsert metaller blant annet kobber) samt det sentrale og østlige Russland. De yngste helleristningene i Alta viser langt flere båter enn de tidligere fasene og båtene minner om typer fremstilt i helleristninger i det sørlige Skandinavia. Det er uklart hvilken innflytelse sørskandinaviske samfunn hadde så langt nord som Alta før år 0.<ref name="Olsen1997" />{{rp|125–127}} Mange av de kulturtrekkene som i moderne tid regnes som typisk samiske ble skapt eller konsolidert i det siste årtusen f.Kr., dette gjelder blant annet skikk med gravlegging i murte kammer i steinur. [[Mortensnes kulturminneområde|Mortensnes-gravfeltet]] kan ha vært brukt i 2000 år til rundt år 1600 e.Kr.<ref name="Olsen1997" />{{rp|139}}

{{-}}